Kirkens økonomi: 15 beste praksiser for bedre forvaltning

Sign up for regular insights on how to pastor and lead better. Create a Free Account

Å arbeide utenfor beste praksis for kirkens økonomi kan være en konstant kilde til stress. Du jonglerer med budsjetter, følger med på donasjoner og sørger for at alt går riktig for seg – men uten gode økonomiske systemer på plass oppstår problemene raskt:

  • Budsjettering blir til gjetting – du er usikker på hva som kommer inn, hva som går ut, og hva som faktisk er tilgjengelig for menighetens arbeid.
  • Frister for skatt og etterlevelse kommer snikende – noe som øker risikoen for kostbare feil som kunne vært unngått.
  • Givernes tillit svekkes – uten tydelige regnskaper kan manglende åpenhet svekke tilliten til hvordan pengene håndteres.

Disse problemene gjør ikke bare arbeidet langsommere; de gjør det vanskeligere å lede med selvtillit. Den gode nyheten? Med riktig økonomisk praksis kan du ligge i forkant av kaoset, styrke forvaltningen og bygge tillit i menigheten.

I denne veiledningen går vi gjennom de beste økonomiske rutinene for kirker – slik at du kan unngå disse fallgruvene og forvalte kirkens ressurser på en klok måte. Fra langsiktig planlegging til årets ledende regnskapsprogramvare for kirker får du 15 eksempler, kombinert med virkelige suksesshistorier fra kirker som har innført disse rutinene. 

Husk: Det begynner med forvaltning

Når du innfører beste praksis for økonomi i kirken, bør du begynne med en bibelsk forståelse av forvaltning. 

Når du hører dette ordet, går tankene sannsynligvis umiddelbart til penger. Men forvaltning handler om så mye mer enn det. Det handler om å ta vare på og administrere tiden, talentene, eiendelene, ressursene og relasjonene våre.

Alt vi har, tilhører Gud (Salme 24:1), og han har betrodd oss å være gode forvaltere av det som tilhører ham. 

For meg er det her jeg blir begeistret. Jeg er visjonær, og jeg elsker å drømme sammen med Jesus om hvordan vi kan samarbeide med ham for å bygge et fellesskap der alle deler av livet vårt leves i fellesskap med Jesus. 

Den første befalingen Gud ga menneskeheten i hagen, handlet om forvaltning. 

Gud velsignet dem, og Gud sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»

1. Mosebok 1:28

Jeg ønsker å være en del av en kirke som gir raust av økonomien sin, men ikke av plikt. Skyld og skam skal aldri brukes til å presse mennesker til å gi. 

Joshua Gordon

Author's Tip

Selv om stilen hans kan provosere enkelte, har Dave Ramsey hjulpet utallige mennesker med å bringe sine personlige økonomiske vaner mer i samsvar med Guds plan. Dave Ramsey forklarer forvaltning slik: «Forvaltning er å administrere Guds velsignelser, på Guds måte og til Guds ære.» 

Jeg ønsker at menigheten min skal gi i tro, etter at de har brukt tid på å snakke med Jesus om økonomien sin og spørre ham hvor mye (eller hvor lite) de skal gi. 

Ønsket mitt gjelder heller ikke bare økonomien deres. Jeg ønsker at de skal se til Jesus og gi av tiden og talentene sine i tro og som en handling av tilbedelse. Bibelsk forvaltning ser på hele mennesket og spør: Hvordan ønsker Jesus å virke i og gjennom dem?

Suksesshistorie: Den første baptistkirken i Greenville

Den første baptistkirken i Greenville, SC, sto overfor økonomiske utfordringer, med stillestående givertall og en bygning i forfall. For å forbedre forvaltningen innførte kirkelederne et omfattende program med fokus på opplæring, engasjement og gavmildhet. 

Opplæring: De holdt prekener og bibelstudier om bibelsk forvaltning, og understreket at det innebærer mer enn bare penger.

Åpenhet: Kirken begynte å legge frem detaljerte økonomiske rapporter, bygge tillit og vise hvilken forskjell donasjonene gjorde.

Visjon: Ledelsen formulerte en tydelig visjon for tjenesten og arbeidet utad, og viste hvordan økte gaver kunne utvide kirkens tjeneste for lokalsamfunnet.

Ulike givermuligheter: De innførte givertjenester på nett og via mobil, slik at det ble enklere for medlemmene å bidra.

Takknemlighet: Kirken takket giverne regelmessig og delte historier om hvordan donasjonene hadde gjort en forskjell.

På to år økte de samlede gavene med 15 %, antallet faste givere økte med 25 %, og kirken fullførte nødvendige reparasjoner. De startet to nye tiltak rettet mot lokalsamfunnet og opplevde større engasjement blant de frivillige. Dette målrettede fokuset på forvaltning forvandlet kirken til et blomstrende fellesskap og fremmet en kultur for gavmildhet som strakte seg utover økonomiske bidrag.

Beste praksis for kirkens økonomi: Forvaltning og planlegging

Å være en god forvalter av ressursene Gud har betrodd kirken din, krever planlegging. Dette kan omfatte både langsiktig planlegging og diversifisering av inntektskildene. På lang sikt vil dette forhåpentligvis bidra til at kirkens ressurser vokser, slik at kirken din kan få varig innvirkning på Guds rike. 

Med alle de følgende beste praksisene bør du begynne med målet i sikte. Hvis du ikke har en tydelig etablert visjon, er det ganske vanskelig å vite om du beveger deg i riktig retning. Så hvis kirken din ennå ikke har en visjon og en formålserklæring, bør du begynne der. Når disse er på plass, kan du bruke kirkens visjon og formål til å utforme mål og økonomiske rutiner.

1. Definer tydelige økonomiske mål.

Fastsett økonomiske mål som vil hjelpe deg med å oppfylle formålet ditt. Her er noen ting du bør vurdere:

  • Trenger jeg at budsjettet går i balanse, eller er jeg komfortabel med å ha et budsjett med underskudd? 
  • Har kirken gjeld som dere ønsker å bli kvitt?
  • Finnes det planlagte kapitalutgifter?
  • Hvilke tjenester eller programmer ønsker dere å innføre eller utvide?
  • Finnes det lokale og globale misjonsprosjekter dere ønsker å støtte?

Uten tydelige økonomiske mål vil kirken din være som et skip uten ror, uten et klart mål eller en tydelig retning. Du vil ikke ha et godt beslutningsgrunnlag når det blir tid for å ta viktige økonomiske beslutninger. Men tydelig definerte økonomiske mål gjør beslutningstaking enkelt. Når det oppstår spørsmål om pengebruk, vil du kunne se om utgiften vil hjelpe deg med å nå målene dine, eller om den vil trekke ressurser bort fra dem. 

2. Utarbeid et omfattende kirkebudsjett.

Når du har tydelige økonomiske mål på plass, er du klar til å ta fatt på kirkebudsjettet. Vanligvis gjøres dette årlig. Et godt strukturert budsjett sikrer samsvar mellom kirkens formål og de økonomiske ressursene. Det vil omfatte følgende:

  • Alle forventede inntektskilder i kirken. Offer og tiende vil utgjøre den største delen av denne kategorien, men hvis dere har diversifisert måten kirken tjener penger på, kan dere ha andre inntektskilder, som kirketilskudd, investeringer og inntekter fra kafé eller bokhandel, for bare å nevne noen.
  • Alle forventede utgifter for året, inkludert lønn, vedlikehold av bygninger, menighetsarbeid og misjon.
Økonomiutvalget hjelper dere med å sette opp og holde dere til budsjettet. Medlemmene hjelper hverandre med å holde hverandre ansvarlige for pengebruken, slik at kirken holder kursen mot formålet.

Generelt er det best å ha et budsjett i balanse, der inntektene tilsvarer utgiftene for året.

Men dette er kanskje ikke alltid tilfelle. Det avhenger helt av hvor komfortabel du er, og hvilke mål du prøver å nå. Det viktigste er: Hvordan leder Gud deg til å bruke ressursene hans i året som kommer? 

Ettersom donasjonene varierer fra år til år, vil du hvert år måtte gjøre et kvalifisert estimat, og det vil være sjelden at du treffer helt nøyaktig. Begynn alltid med å studere det foregående året, og gjør justeringer for det kommende året. Se på områder der du brukte mer eller mindre enn planlagt. Se også tilbake på målene dine for å kunne ta informerte beslutninger om hvor pengene skal fordeles i inneværende år. 

3. Lag en langsiktig økonomisk strategi (som inkluderer et nødfond).

Langsiktig planlegging for kirken vil sikre at den forblir solvent i mange år fremover, slik at den kan fortsette oppdraget med å elske andre og dele evangeliet. Nå er tiden inne for å tenke strategisk. Hva ønsker du skal skje i kirken i løpet av de neste 3–5 årene? Hva med tiden etter det? 

Det første steget er å opprette et nødfond. Uforutsette hendelser (f.eks. reparasjoner av bygninger og plutselige utgifter) kan forstyrre kirkens drift. 

Sett til side 3–6 måneders driftsutgifter som en kontantreserve på en separat konto (som kanskje føres i kirkens kontoplan). Dette sikrer at kirken kan fortsette oppdraget sitt under økonomiske kriser uten å kutte viktige programmer.

Deretter bør du se på mellomlangsiktige og langsiktige investeringer som nærmer seg.  Kanskje kirken din utvider, slik at dere vil vokse ut av lokalene dere bruker i dag. Kanskje dere leier en bygning, men ønsker å kjøpe en bygning på et tidspunkt. Hvis det er tilfelle, kan det være en god idé å opprette separate byggefond. 

Til slutt bør du planlegge pensjonsytelser for ansatte og prosjekter knyttet til vekst. Vurder å opprette et fond for å sikre at kirken har ressurser for fremtidige generasjoner. Ha jevnlige strategiske økonomiplanleggingsmøter for å gjennomgå fremdriften og gjøre nødvendige justeringer.

Join The Community
Get tips and tools to make church admin quicker. So you can get more time for what matters most.
Get Free Access

Have an account? Log In

4. Diversifiser inntektskildene.

Det meste av kirkens inntekter vil komme fra donasjoner, tiende og offergaver fra medlemmene. Noen ganger kan dette innebære en risiko. Det er lurt å diversifisere inntektskildene, slik at dere ikke blir så avhengige av én enkelt inntektskilde. Utforsk flere inntektsmuligheter, for eksempel utleie av lokaler, innsamlingsarrangementer, tilskudd eller forretningsvirksomhet som er i tråd med kirkens oppdrag. Dette bidrar til å stabilisere kontantstrømmen og finansiere langsiktige prosjekter.

Suksesshistorie: Crossroads Church

Crossroads Church i Cincinnati i Ohio sto overfor økonomiske utfordringer tidlig på 2000-tallet. De vurderte situasjonen sin og innså at bedre forvaltning i kirken ville komme både hver enkelt og kirken som helhet til gode, slik at de kunne utvide og oppfylle oppdraget og visjonen sin.

De innførte en omfattende økonomisk strategi med fokus på:

  1. Undervisning i bibelske prinsipper for givertjeneste og forvaltning.
  2. Tilbud om et kurs i personlig økonomi, «Penger betyr noe», for å hjelpe medlemmene med å forbedre sin personlige økonomi.
  3. Praktisering av radikal økonomisk åpenhet ved å dele detaljerte budsjetter med menigheten.
  4. Oppmuntring til å gi med glede uten en fast prosentandel.
  5. Utvikling av flere inntektskilder, blant annet en kaffebar og utleie av lokaler til arrangementer.

Som et resultat økte de årlige gavene betydelig, noe som gjorde det mulig for kirken å utvide arbeidet med å nå ut til andre og bli kvitt all gjeld i løpet av fem år. Oppmøtet økte etter hvert som medlemmene tok i bruk de økonomiske prinsippene de hadde lært, noe som førte til bedre personlig økonomi. Tilnærmingen til Crossroads Church viser hvordan økonomisk planlegging kan hjelpe kirken med å lykkes i oppdraget med å dele evangeliets budskap i lokalsamfunnet. 

Beste praksis for kirkens økonomi: Økonomistyring og kontroll

God styring og økonomisk kontroll er avgjørende for at kirken skal opprettholde åpenhet og ansvarlighet. Det vil sikre at lokale og føderale skattelover overholdes, noe som er nødvendig for å beholde statusen som veldedig organisasjon. Hvis du ikke kan så mye om økonomistyring i kirken, må du sørge for at de rette personene deltar og kan informere deg om denne beste praksisen. 

5. Arbeidsdeling

Når du utformer de økonomiske kontrollene i kirken din, er arbeidsdeling en viktig faktor som beskytter ikke bare kirken, men også personene som har ansvar for å forvalte ressursene i kirken.

American Institute of CPAs (AICPA) fastslår at arbeidsdeling er en form for risikostyring som «sprer de kritiske funksjonene i prosessen på mer enn én person eller avdeling. Uten denne oppdelingen i sentrale prosesser er risikoen for svindel og feil langt vanskeligere å håndtere.»

Dette betyr at en annen person bør håndtere penger, registrere transaksjoner og avstemme bankkontoer. 

Dette skaper en form for kontroll og motvekt i kirken for å sikre tilsyn, slik at dere kan oppdage feil når de oppstår.

6. Ta i bruk robuste regnskapssystemer og programvare

Jeg tror ikke jeg innså da jeg først begynte i menighetsarbeid, hvor mye av tiden min som skulle gå med til kirkens administrasjon. Det er den kjedelige og gammeldagse delen av jobben min som jeg ikke kommer unna. Mange av hodepinene mine har imidlertid blitt redusert ved hjelp av riktig regnskaps- og kirkens programvare.

bilde av robuste regnskapssystemer og programvare
Hvis du ikke bruker nettbaserte verktøy til å administrere kirken din, kan du gå glipp av mer fritid og langt færre hodepiner.

Kirker trenger, akkurat som alle andre virksomheter, et system for dokumentasjon og registrering. Hvis du fortsatt bruker en kuleramme til å telle pengene dine (se bildet ovenfor), har jeg gode nyheter! Det finnes dusinvis av verktøy som kan hjelpe 

  • effektivisere økonomistyringen
  • holde oversikt over donasjoner
  • administrere på en kompetent måte. 

Ja, det kan virke overveldende å finne de riktige løsningene for deg og ledergruppen din. Ikke bekymre deg, jeg har allerede gjort undersøkelsene for å hjelpe deg i søket (det er også verdt å undersøke hvordan kunstig intelligens kan bidra til økonomistyringen i kirken):

7. Gjennomfør regelmessige økonomiske gjennomganger

Økonomiske gjennomganger eller revisjoner er ikke bare nødvendige for å overholde statlige og føderale skattelover, men er også god praksis for kirken for å sikre økonomisk åpenhet og ansvarlighet.

Regelmessige revisjoner utført av et eksternt regnskapsfirma vil sikre at alle midler forvaltes på en ansvarlig måte. Det bidrar til å bygge tillit i kirken når givere vet at midlene overvåkes og håndteres i samsvar med de fastsatte økonomiske retningslinjene og prosedyrene.

Økonomiske gjennomganger gir kirken mulighet til å få tilbakemeldinger fra regnskapsføreren om eventuelle svakheter i kirkens prosesser og kontroller. Disse vurderingene kan brukes til å forbedre og effektivisere kirkens økonomiske retningslinjer, slik at det sikres et mer åpent og pålitelig økonomisystem.

Gjennomgangen gir et årlig bilde av kirkens økonomiske situasjon. Over tid vil dette bidra til kirkens langsiktige planlegging og gjøre det mulig for lederne å ta informerte beslutninger om fremtidig vekst og utvidelse av menighetsarbeidet.

8. Opprett et økonomiutvalg for kirken

Økonomiutvalget i kirken, som ofte omtales som styret eller kirkens diakoner, er en viktig del av enhver kirke. Hvis kirken din er registrert som en juridisk enhet, er dere lovpålagt å ha et styre. Men det er en god ting, fordi et godt styre vil samarbeide med deg for å hjelpe med å forvalte økonomien, utarbeide årsbudsjettet, iverksette økonomiske retningslinjer og sikre overholdelse av lokale og føderale skatteregler. 

Et godt økonomiutvalg i kirken sikrer økonomisk integritet, utarbeider og gjennomgår regnskaper, støtter langsiktig planlegging og fremmer åpenhet og tillit i kirkesamfunnet.

Suksesshistorie: Saddleback Church

Denne store megakirken er kjent for sin solide økonomistyring, som har bidratt til åpenhet, tillit og langsiktig bærekraft. 

De økonomiske rutinene som ble innført:

  • De sikrer åpenhet ved å gi menigheten regelmessige økonomiske rapporter
  • Gjennomfører uavhengige revisjoner hvert år, noe som forebygger svindel og sikrer ansvarlighet.
  • Streng forvaltning av øremerkede midler sikrer at donasjoner brukes til det tiltenkte formålet, og opprettholder juridisk overholdelse og givernes tillit. 
  • Kirkens økonomikomité fører tilsyn med budsjettering og pengebruk for å sikre samsvar med kirkens misjon.

Resultat:

Juridisk og etisk overholdelse: Regelmessige revisjoner og grundig forvaltning av øremerkede midler bidrar til å sikre at kirken overholder alle juridiske og etiske forpliktelser, og beskytter den mot potensielle søksmål eller økonomiske skandaler.

Økt givertillit: Tydelige økonomiske kontroller, åpenhet og regelmessig rapportering forsikrer giverne om at bidragene deres brukes på en fornuftig måte, og legger til rette for mer sjenerøs og jevnlig givning.

Lang levetid og vekst: Gode økonomiske rutiner har gjort det mulig for Saddleback å vokse på en bærekraftig måte, utvide tjenestene og oppsøkende programmene sine samtidig som økonomisk ansvarlighet opprettholdes.

Beste praksis for kirkens økonomi: Givning fra medlemmer

Uten donasjoner fra medlemmene deres kommer ikke kirken til å vare særlig lenge. Det å be om og motta donasjoner er en nødvendig del av kirkens drift. Her er noen ideer dere kan prøve for å forbedre og øke givningen i kirken deres.

9. Opprett både nettbaserte og mobile løsninger for givning

Gjør det så enkelt som mulig for medlemmene å gi penger. Dra nytte av den tilgjengelige teknologien, så vil dere se en økning i donasjonene til kirken deres. Pushpay, et av selskapene som laget vår liste over de 10 beste programvarene for givning i kirker, sier at over halvparten av kundene deres opplever en økning på 75 prosent i regelmessig givning i løpet av det første året: «Ved å tilby nettbasert givning får kirker ofte tilgang til nye givergrupper som de tidligere ikke nådde, og opplever økt givning fra menigheten.» 

Deres tilstedeværelse på nettet blir viktigere enn noen gang. Nettstedet deres må være enkelt å navigere på både datamaskiner og mobile enheter. Det må se pålitelig og sikkert ut. Sørg for at donasjonssiden er lett tilgjengelig og satt opp slik at det er enkelt å gi. 

10. Tilby medlemmene mulighet for regelmessig givning

Regelmessig givning bidrar til å stabilisere kirkens økonomi og gir mer forutsigbare inntektsstrømmer. Jeg foretrekker regelmessige månedlige gaver fremfor større engangsdonasjoner. Hvorfor? Fordi det er forutsigbart og enklere å planlegge og budsjettere for.  Dette kan enkelt gjøres gjennom en av de nettbaserte plattformene for givning som er tilgjengelige i dag. 

Ikke stopp der! Sørg for å kommunisere til kirken om fordelene ved regelmessig givning, ikke bare for kirken, men også for håndteringen av medlemmenes egen privatøkonomi. Dette gjelder ikke for alles situasjon, og jeg kommer ikke til å takke nei til større engangsbeløp. Regelmessig og jevn givning har vist seg å være den beste veien å gå over tid. 

Joshua Gordon

Author's Tip

Ifølge Donorbox,  «Ikke bare hjelper regelmessige donasjoner kirker med å vedlikeholde lokaler, ansatte og andre løpende behov, men de gjør det også mulig å støtte lokalsamfunnet gjennom ulike tjenester. Faktisk er regelmessige givere opptil 440 % mer verdifulle enn engangsgivere!» 

11. Lær bort en bibelsk forståelse av givning.

Å nærme seg givning i kirken fra et bibelsk perspektiv betyr at du aldri gjør disse tingene:

  • Bruk skyldfølelse eller skam for å motivere til givertjeneste.
  • Fokuser på pengebeløpet fremfor personens hjerte.
  • Snakk for mye eller for lite om penger.

Givertjeneste i Bibelen handler alltid om personens hjertetilstand, ikke om beløpet som gis. I fortellingen om enkens skjerv roser Jesus enken for gaven hennes fremfor den rike mannens gave fordi hun ga av kjærlighet til Gud og som en trosgjerning (Lukas 21:1–4). 

Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.

2. Korinter 9:7

Her ser vi igjen at Gud ønsker at vi skal stole på ham og gi som svar på hans ledelse. Fokuset ligger ikke på beløpet, men på hjertet bak givertjenesten vår.  Denne listen med korte meldinger om kollekt vil hjelpe deg med å nærme deg dette til tider vanskelige, men alltid viktige temaet. 

12. Frem en kultur preget av takknemlighet og åpenhet

Hvis du kan skape en kultur preget av gavmildhet og takknemlighet i kirken, ordner givertjenesten seg nesten av seg selv. Vær et forbilde for den ønskede kulturen fra toppen og ned. Få kirkens ledelse med på dette oppdraget, slik at kulturen vokser innenfra og ut.  Undervis om og kommuniser rundt givertjeneste og hvordan midlene brukes til å oppfylle kirkens oppdrag.  

Sørg for å uttrykke takknemlighet for medlemmenes trofasthet når de gir. Folk er mer tilbøyelige til å gi når de føler at bidragene deres blir verdsatt, og de forstår hvordan midlene brukes. Åpenhet bygger tillit og inspirerer til større givertjeneste​.

Suksesshistorie: Summit Church

Summit Church i Durham i North Carolina, ledet av pastor J.D. Greear, opplevde ujevne og fallende givetrender, noe som gjorde det vanskelig å opprettholde tjenestene og planlegge for vekst. De la merke til at mange av menighetsmedlemmene ikke ga regelmessig, og kirken hadde et økonomisk underskudd til tross for økende oppmøte.

  • Undervisning om den bibelske betydningen av gavmildhet: Kirken startet en undervisningsserie med fokus på bibelsk forvaltning og gavmildhet, og knyttet givertjeneste til disippelskap. Dette hjalp medlemmene med å forstå at givertjeneste ikke bare handlet om økonomisk støtte, men også om åndelig vekst. 
  • Tilbud om digitale givemuligheter: De introduserte digitale givemuligheter, blant annet en mobilapp, giving via tekstmelding og nettbasert givertjeneste, noe som gjorde det enklere for medlemmene å gi regelmessig. 
  • Åpenhet og visjonsformidling: Summit Church ble mer åpen om sine økonomiske behov og kommuniserte regelmessig hvordan donasjoner påvirket tjenestene. De delte ofte historier om hvordan givertjeneste støttet misjonsarbeid og kirkens vekst. 

Disse endringene skapte et kulturelt skifte der medlemmene så givertjeneste som en integrert del av trosreisen sin.  Summit Church opplevde en betydelig økning i regelmessige, gjentakende donasjoner. Dette gjorde det mulig for dem å utvide tjenestearbeidet, starte nye kirker og styrke sine programmer for å nå ut til lokalsamfunnet.​

Beste praksis for kirkens økonomi: åpenhet og ansvarlighet

Hvis du ønsker å bygge tillit, må du holde samtalen åpen mellom deg og kirkens medlemmer. Oppretthold et åpent forhold der de vet at det ikke er noe å skjule. Når de vet at det er åpenhet og ansvarlighet rundt kirkens midler (dvs. gjennom fondregnskap for kirker), vil det øke givernes tillit, noe som igjen vil føre til økt givertjeneste. Her er noen gode fremgangsmåter for å opprettholde ansvarlighet og åpenhet. 

13. Hold ledelsen og menigheten orientert

Ved å gi menigheten tydelige, regelmessige oppdateringer om kirkens økonomiske situasjon bygger du tillit og sørger for at medlemmene vet hvordan bidragene deres brukes. Det er opp til deg hvor ofte du kommuniserer disse detaljene til kirken, og det vil avhenge av kirkens struktur og vedtekter. Det eneste som betyr noe, er at du gjør det. 

Ta hensyn til målgruppen din og hvilken informasjon som er nyttig for dem når du lager din økonomirapport for kirken. Styret vil kreve mer informasjon i rapporten enn kirkemenigheten, siden styret vil bruke informasjonen til å ta beslutninger om pengebruk og utvikle retningslinjer. Menigheten vil derimot først og fremst bruke den til informasjonsformål, slik at de kan se hvordan kirkens ressurser blir fordelt. 

More Articles

14. Få profesjonell rådgivning

Dette vet du allerede om meg: Jeg er verken regnskapsfører eller advokat, og jeg vedder på at du heller ikke er det. 

Men når det gjelder kirkens økonomi, føler jeg noen ganger at jeg burde være det. 

Jeg liker å være på den sikre siden ved å hente inn fagfolk, fordi jeg noen ganger ikke vet hva jeg ikke vet. Riktig juridisk rådgivning og regnskapsrådgivning kan beskytte kirkens eiendeler og sikre at den kan fortsette å drive i mange år fremover.

Det er ikke bare en god idé, men også nødvendig for å opprettholde den veldedige statusen. 

Kirken trenger en årlig revisjon eller gjennomgang av økonomien, og må levere en skattemelding. Økonomiske gjennomganger utført av et eksternt regnskapsfirma vil bygge tillit og gi åpenhet overfor giverne deres. Det gir trygghet for at økonomien håndteres i tråd med beste praksis og at offentlige regler overholdes. 

15. Tydelige retningslinjer for bruk av midler

Hvis kirken din mottar øremerkede midler, må dere ha tydelige retningslinjer for hvordan disse midlene mottas og håndteres. En retningslinje for mottak av gaver kan definere hvilke begrensninger eller vilkår fra givere kirken din er villig til å godta før den mottar en gave. Det finnes spesifikke lover for hvordan øremerkede midler kan brukes. Åpenhet om hvordan donasjoner fordeles, sikrer at midlene brukes slik giverne har ment, og i samsvar med lovpålagte krav.

Joshua Gordon

Author's Tip

Ifølge Re:CHarity, “Øremerkede midler er utpekte donasjoner som er satt av til et bestemt formål og som ikke kan brukes til en annen utgift i den ideelle organisasjonen. Dette betyr at de må brukes til formålet giveren har angitt, ellers kan organisasjonen risikere straffer, søksmål eller å miste sin skattefrie status.”

Sørg for at du har kunnskap om hvordan disse øremerkede midlene skal brukes, og kommuniser til slutt med giverne dine om hvordan midlene ble utbetalt, slik at dere sikrer ansvarlighet og åpenhet.

Oppsummering

Å utvikle beste praksis for kirkens økonomi trenger ikke å være så overveldende som det høres ut. 

Først og fremst handler det om ekte bibelsk forvalterskap. Det handler ikke bare om penger, men om hele mennesket som gir sin tid, sine talenter og sine eiendeler tilbake til Gud. Dette fungerer best når vi vet og forstår at alt vi har, kommer fra Gud som en gave fra ham, og at vi er blitt betrodd å ta vare på ressursene hans. 

Med dette i tankene, følg disse trinnene, så blir økonomien deres organisert, tydelig og effektiv: 

  1. Etabler beste praksis for økonomisk forvaltning og planlegging.
  2. Innfør god økonomistyring og gode kontrollrutiner.
  3. Implementer beste praksis for medlemmenes givertjeneste.
  4. Prioriter åpenhet og ansvarlighet på alle nivåer i kirken.

Husk at beste praksis for kirkens økonomi er bra, men ikke la den være målestokken for om du lykkes som en god forvalter. 

Vår ultimate trygghet og vårt håp for fremtiden er ikke størrelsen på kirkens bankkonto eller de økonomiske utsiktene. Det er Jesus.

Joshua Gordon

Til syvende og sist er økonomiske utfordringer en av måtene Jesus lærer oss som pastorer og kirkeledere å stole dypere på Jesus og vandre nær ham.

Abonner på nyhetsbrevet vårt for flere verdifulle innsikter

Hold deg rustet og inspirert! Abonner på nyhetsbrevet vårt for pastorer og kirkeledere, og motta eksklusive ressurser, ledertips og støtte direkte i innboksen.  Vi vil gjerne ha deg med.

Joshua Gordon
Joshua Gordon is a lay-pastor, author, and publisher at TheLeadPastor.com. Over the last two decades, Josh has worked closely with pastors and other christian leaders, helping them to sharpen and elevate their messages. Today, Joshua pastors at New Life Fellowship, a thriving church he helped plant in Cambridge, Ontario, Canada. Interested in being reviewed? Find out more here.
Follow the author:

You may also like