Kan du ønske noe for noen mer enn de ønsker det for seg selv?
Jeg gjennomførte nylig en meningsmåling på TheLeadPastor.com der jeg spurte hovedpastorer om deres største utfordring. Alternativene omfattet ensomhet, økonomisk press, håndtering av kritikk og det å bære andre gjennom personlig smerte samtidig som man ivaretar sin egen mentale helse.
Hva jeg får ut av resultatene
Det vanligste svaret var *å betjene mennesker som ikke ser ut til å være åndelig sultne*, med 57 stemmer. Det nest vanligste var økonomisk press, med 28.
Jeg tok disse resultatene med til en håndfull lesere og bidragsytere på TheLeadPastor.com for å få deres synspunkter, og etter diskusjoner frem og tilbake dukket det opp flere hovedtemaer.
Have an account? Log In
1. Kulturell vektlegging av raske løsninger
Flere pastorer antydet at mennesker ofte søker raske løsninger på problemene sine i stedet for en dypere trosforfølgelse. Fra dette perspektivet ville en ekte vekkelse av åndelig lengsel naturlig løse eller forbedre mange sekundære organisatoriske og personlige utfordringer.
2. En nedgang i fokuset på personlig disippelskap
En svært erfaren pastor sa at han mente nedgangen hang sammen med det gradvise tapet av det langsomme, kostbare og dypt personlige relasjonelle disippelskapet. Han antydet at en overdreven avhengighet av strukturerte programmer eller store arrangementer ikke klarer å fremme ekte engasjement.
3. Kulturell vektlegging av personlig komfort
Et vanlig tema var at materiell overflod, komfort og en bekvemmelighetskultur naturlig skaper sløvhet. Når mennesker føler seg fullstendig mette økonomisk og erfaringsmessig, føler de sjelden en dypere følelse av behov ... noe som fører til større åndelig likegyldighet.
4. Skjeve resultater?
En pastor antydet at respondentene i meningsmålingen hadde større sannsynlighet for å innrømme at de strevde med åndelig likegyldighet enn med noe annet. Han antydet at ledere kunne velge åndelig likegyldighet i en meningsmåling fordi det føles som en «tryggere», mindre sårbar innrømmelse enn å avsløre dype personlige utfordringer som ensomhet.
Men selv om det føles lettere å innrømme det, er det fortsatt svært nedslående i praksis å møte utbredt likegyldighet i et fellesskap.
More Articles
Til syvende og sist kan vi ikke frembringe åndelig hunger.
Vi kan legge til rette for forholdene som fremmer den og gi den næring når vi finner den, men vi kan ikke ønske den på vegne av noen som ikke føler behovet.
I en knapphetssituasjon gir åndelig hunger fullstendig mening. Følt behov finnes overalt. Men i en overflodskultur? Mennesker føler ikke et reelt behov særlig ofte. Kanskje gjelder det også Gud.
I dette miljøet, hva betyr trofasthet?
Meningsmålingen kan ikke avgjøre om nordamerikansk åndelig likegyldighet skyldes et disippelskapsproblem, et kulturelt problem, noe kirken har skapt, eller noe kirken har arvet.
Er overfloden vi svømmer i, i ferd med å fortrenge det følte behovet som historisk har drevet mennesker mot Gud?
Pastorens største utfordring er å være trofast. Dette er enkel teologi når du er omgitt av entusiasme, begeistring og voksende medlemstall. Dette er vanskelig teologi når du møter likegyldighet.
Jeg tror ikke noen av pastorene jeg snakket med, har funnet hele løsningen.
Det vet jeg at jeg ikke har. Men mer enn 30 % av hovedpastorene peker på åndelig likegyldighet som sin største utfordring. Det er nok til at vi kan stille spørsmålet sammen, ærlig.
Hva tror du driver det?
