Forleden satt mannen min og jeg og snakket med en pastorvenn, og spurte ham hvordan det siste året hadde vært i menigheten deres. Han hadde nettopp begynt i sin nye rolle som assisterende pastor. Det var første gang han hadde denne rollen; før det hadde han vært ungdomspastor.
Han fortalte oss at han var utslitt. Han begynte å fortelle hvordan året hadde vært nedslående for ham. Det hadde vært mye konflikt i menigheten. Det hadde ikke vært noen menighetsvekst. Det virket som om det stadig oppsto problemer mellom medlemmer og ledere i tjenestene.
Det var uenighet om hvordan menigheten skulle reagere på den globale pandemien. Det var uenighet om teologiske spørsmål. Det virket som om uenighet var et stadig tilbakevendende tema. Området deres hadde også blitt rammet av en kraftig storm, og mange familier i menigheten hadde mistet hjemmene sine og sine kjære.
Vår venns opplevelse er dessverre ikke en enkeltstående erfaring. Konflikt og krise i menigheten er dessverre uunngåelig. Menigheten består av frelste syndere. Ingen er fullkomne, og konflikter vil oppstå, uansett hvor hardt vi prøver å unngå dem.
I denne artikkelen skal jeg snakke om:
- Hva er krisehåndtering i menigheten?
- Intern krise i menigheten
- Krise utenfor menigheten, og hvordan menigheten bør reagere
- Hva sier Bibelen om konflikt?
- De fire fasene i krisehåndtering
- Eksempler på kriseplaner for menigheten
Hva er krisehåndtering i menigheten?
Enkelt sagt innebærer krisehåndtering i menigheten å finne svar på spørsmålene om hvem, hva, hvor, når og hvordan man skal få menigheten til å fungere så smidig som mulig etter en krise eller konflikt. Dette innebærer ofte å utarbeide et levende dokument, for eksempel en sikkerhetshåndbok for menigheten, som alle ansatte og medlemmer i menigheten har tilgang til.
Intern krise i menigheten
Noen ganger oppstår en krise blant medlemmene i menigheten. Enten det gjelder et ekteskap som går i oppløsning, tap av arbeid, dødsfall, sykdom eller noe annet, må du og menighetsfamilien din være klare til å møte de smertefulle behovene hos dem i menighetsfamilien som befinner seg i krise.
Når en krisesituasjon rammer medlemmer i menigheten, er det viktig at noen fra menighetens ledelse tar kontakt med dem. Dere bør gjøre mer enn bare å ringe eller sende en tekstmelding. Når et menighetsmedlem går gjennom en krise, må noen fra menigheten stille opp.
I en krise lærer mennesker raskt forskjellen mellom bekjente, venner og menighetsfamilien sin. Møt dem, be sammen med dem, og gjør alt dere kan for å dekke behovene deres. Dette kan innebære å organisere en ordning der man bytter på å lage og levere måltider, eller å tilby hjelp i hjemmet. Hvis familien har barn, bør lederne for barnearbeidet også omgi barna med omsorg og eventuelt ta med gaver eller aktiviteter. Dere kan også tilby barnepass for å hjelpe foreldrene. Gjør alt dere kan for å tale ord som gir dem liv og håp.
Nylig gikk min egen familie gjennom en vanskelig tid da barnet vårt var innlagt på sykehus over lengre tid, og hver livsgruppe i menigheten samlet inn penger og sendte et gavekort til en tjeneste som leverer måltider. Det var en stor velsignelse for familien min, og det fikk oss virkelig til å føle oss sett og ivaretatt.
Til slutt bør ikke ansvaret for å håndtere konflikter og kriser som pastor hvile helt på dine skuldre. Menigheten din vil ikke vokse hvis du gjør alt arbeidet selv. Som pastor er din oppgave å utruste menigheten til å være menighet!
Hvordan håndtere konflikter i menigheten
Her er et par tips til hvordan du kan håndtere konflikter i menigheten eller blant menighetens medlemmer.
Å konfrontere konflikten
Hvis det er konflikt, splittelse eller krangling i menigheten, må menighetens ledere ta opp saken med det eller de aktuelle menighetsmedlemmene. Den første samtalen med dem bør være privat, eller foregå mellom to personer, dersom det er passende. Hvis det ikke fungerer, bør du ta med deg minst én eller to andre ledere i menigheten og snakke med dem i enerom. Hvis konflikten fortsatt ikke kan løses, må man kanskje spørre om personen eller personene som er involvert, fortsatt bør være en del av menigheten.
Hvis du ikke liker konflikter, er du ikke alene. Men å konfrontere konflikten direkte er den beste måten å håndtere konflikter i menigheten på. Jo lenger en konflikt får ulme, desto mindre sannsynlig er det at den ender med et positivt resultat. Derfor er det så viktig å håndtere konflikter i menigheten så snart som mulig.
Når det oppstår konflikter blant menighetens medlemmer, kan noen av de involverte medlemmene begynne å dele sin misnøye med andre medlemmer. Denne sladresyklusen kan være svært skadelig og ødeleggende i en menighet. Sladder kan spre seg ukontrollert gjennom menigheten. Hvis du vet at det foregår en konflikt i menigheten, må du ikke gjøre den feilen å ignorere den.
Kommunikasjon
Kommunikasjon er en stor del av livet i kirken. Jeg tror virkelig at kommunikasjon er den viktigste nøkkelen til å unngå konflikter.
Vennen min, pastoren jeg nevnte tidligere, fortalte oss at noen personer hadde forlatt kirken etter at et ganske stort innkjøp var blitt gjort. Kirkemedlemmene var opprørt over hvordan pengene ble brukt, og følte at ledelsen var uansvarlig med kirkens penger. De mente at det ikke hadde vært noen kommunikasjon til menigheten før innkjøpet.
Medlemmer kan være uenige i hvorfor kirkens ledelse tar bestemte beslutninger eller bruker penger, men når de forstår hvorfor kirken gjør det den gjør, er de mer tilbøyelige til å støtte beslutningene. Når ledelsen har bestemt seg for noe stort, er det avgjørende å ha en prosess på plass for å dele informasjonen med ansatte, frivillige i kirken som dere leder og medlemmene deres.
Sørg for å dele nyheten før ryktene begynner å gå og sprer seg som ild i tørt gress. Det er mye enklere å kontrollere det som kommuniseres i forkant enn å forsøke å rydde opp i rotet og ryktene i etterkant.
Les om hvordan du lager en kommunikasjonsstrategi for kirken her, og få beste praksis for kommunikasjon med ansatte og menigheten her.
Have an account? Log In
Krise utenfor kirken, og hvordan kirken bør reagere
Naturkatastrofer blir stadig vanligere på grunn av klimaendringene. Vi hører stadig mer om branner og oversvømmelser, orkaner og tornadoer, snøstormer og tørke. Naturkatastrofer er et annet kriseområde som lokalkirken kan engasjere seg i. Så hvordan lager en kirke en plan for å reagere på naturkatastrofer?
Ta på din egen oksygenmaske først!
Du kan ikke hjelpe menneskene i lokalsamfunnet ditt hvis kirken din ikke fungerer godt. Hvis bygningen din faller fra hverandre, eller kirkekulturen din har problemer, må du løse disse problemene først før du kan hjelpe lokalsamfunnet.
Sørg for at kirken din er forberedt på å håndtere naturkatastrofer. Det betyr å tenke og planlegge. Finn ut hvilke katastrofer som er vanlige i området der kirken din ligger. Når du har funnet ut hva du vil trenge i en katastrofe, er det tid for opplæring! Forbered og tren de frivillige etter behov.
Inspirer menigheten din og forklar hvordan kirken vil reagere på naturkatastrofer. Start innsamlinger for å samle inn penger til å kjøpe ekstra forsyninger eller ressurser. Hvis du er i nærheten av et katastrofeområde, kan du besøke offentlige tilfluktssteder og lære hva de gjør.
Åpne dørene
Hvis du har en kirkebygning, er du utrolig velsignet! For en ressurs du har, og for en fantastisk ressurs det er til å velsigne andre. Bruk den så mye du kan for å velsigne lokalsamfunnet ditt.
Hvis mange mennesker i lokalsamfunnet ditt for eksempel har mistet hjemmene sine eller ikke kan bo i dem, kan du gjøre om kirkesalen til et sovesalområde. Du kan kjøpe soveposer eller tepper som legges på benkene eller gulvet. Du kan skape privatliv ved å skaffe gardiner eller skillevegger.
Du kan bruke klasserom til å huse familier med babyer, mennesker med funksjonsnedsettelser eller andre som trenger sitt eget område. Hvis du forventer at folk blir der lenge, kan du lage et område der de kan vaske og tørke klærne sine.
Kjøkkenet er et annet opplagt sted som kan tilby hjelp. Det kan være lurt å ha et lager av holdbare matvarer som kan tilberedes i en nødsituasjon.
Både før og under naturkatastrofer bør du fortelle lokalsamfunnet at bygningen deres kan være et samlingspunkt for familier som har kommet fra hverandre. Hvis mobildekning og/eller Wi-Fi blir borte, kan dere koble til gode, gammeldagse fasttelefoner slik at folk kan holde kontakt med venner & familie.
Kirkebygninger har ofte mye plass som de ikke lenger bruker. Her har du sjansen til å bruke den til noe godt!
Vær kirken
Det er her vi som kirke kan tilby en unik tjeneste. Den følelsesmessige belastningen etter en naturkatastrofe kan være like hard som den fysiske belastningen. Hvis du har gjort bygningen din til et samlingspunkt, må du sørge for at det pastorale personalet og/eller frivilligteamet ditt kommer kort tid etter at en nødsituasjon har oppstått. Inviter også andre pastorer i området. Bønn er et så kraftfullt verktøy i møte med kriser.
Utnytt sosiale medier. Hvis kirken din har en Facebook-gruppe, kan du bruke den til å legge ut varsler, advarsler og annen nyttig informasjon som er relevant for området ditt. Du kan også bruke den til å legge ut oppmuntrende bibelvers og bønner.
World Vision gir noen tips om hvordan lokalkirken kan "være kirken" under en krise, og Samaritan’s Purse er en flott organisasjon for kirker å samarbeide med.
Hva sier Bibelen om konflikter?
Hvis en konflikt ikke blir løst, kan den begynne å ulme og vokse. Den kan bli kreftaktig i en menighet og til slutt føre til at menigheten havner i krisemodus. Fornærmelser og sår som ikke blir tatt hånd om, kan skade en menighet og føre til splittelse eller til og med føre til at menigheter legges ned. Hvis konflikten blir løst raskt og håndtert på riktig måte, vil det føre til omvendelse, vekst og en ny forståelse av nåde og tilgivelse.
Som menighetsledere ønsker vi selvsagt å ha et bibelsk grunnlag for hvordan vi håndterer konflikter. Her er noen raske tips og skriftsteder.
Ikke gjør det offentlig med en gang
Matteus 18:15–17: «Hvis din bror eller søster synder, så gå og påpek feilen, bare mellom dere to. Hvis de hører på deg, har du vunnet dem. Men hvis de ikke vil høre, skal du ta med deg én eller to andre, slik at «enhver sak kan bli fastslått etter utsagnet fra to eller tre vitner». Hvis de fortsatt nekter å høre, skal du si det til menigheten. Og hvis de nekter å høre også på menigheten, skal de være for deg som en hedning eller en toller.»
Vær forsiktig med hva du sier
Ordspråkene 15:18: «En hissig mann setter i gang strid, men den langmodige stiller en krangel.»
Ordspråkene 21:23: «Den som vokter sin munn og sin tunge, vokter seg selv mot trengsler.»
Kolosserne 4:6: «La talen deres alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.»
Vær rask til å løse konflikten
Ordspråkene 17:14: «Å begynne en strid er som å åpne en demning; slutt derfor før krangelen bryter løs.»
Efeserne 4:26: «Blir dere sinte, så synd ikke. La ikke solen gå ned over deres vrede.»
Matteus 5:25–26: «Skynd deg å komme overens med motparten din mens du er på vei med ham til retten. Ellers kan motparten overgi deg til dommeren, og dommeren kan overgi deg til vakten, og du kan bli kastet i fengsel. Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut før du har betalt den siste øren.»
Vær rask til å tilgi
Efeserne 4:31–32: «Få bort all bitterhet, hissighet og sinne, all skriking og spott og all slags ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.»
Kolosserne 3:13: «Bær over med hverandre og tilgi hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Slik Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi.»
Uansett hvilken krise eller konflikt det gjelder, er det viktig å ikke forbli taus. Når du velger å tie eller ikke ta tak i det, enten du mente det slik eller ikke, kommuniserer du noe svært tydelig. Du sier at du ikke er modig nok til å ta beslutninger, at du ikke bryr deg nok til å skape forandring, eller at du er for stolt til å lytte til andre. Sørg for at du og teamet ditt vurderer kostnadene ved å ikke si eller gjøre noe i slike tider med krise og konflikt.
De 4 fasene i krisehåndtering
Vi kan dessverre ikke forutsi når en krise vil oppstå, men vi kan være forberedt! Å forberede seg på en katastrofe er noe av det som er vanskelig å sette øverst på listen over menighetens prioriteringer.
Effektiv krisehåndtering kan imidlertid spare deg for tid når hvert øyeblikk teller, og legge et godt grunnlag for en rask respons på en nødsituasjon eller katastrofe.
Begrens skadeomfanget
Skadebegrensning innebærer å minimere omfanget av tap eller skade som skyldes en risiko eller et problem. I denne fasen bør du gjøre mye av planleggingen og forebyggingen. En godt utarbeidet plan bør bidra til å minimere utfordringer du kan forutse. Tenk fremover på hvilken krise som kan oppstå, og hva du kan gjøre for å redusere disse risikoene. Kanskje trenger du å opprette et risikostyringsteam. Drøft strategier for å støtte og kommunisere med menighetens medlemmer eller lokalsamfunnet når en krise oppstår.
Forbered
Når du har utarbeidet en krisehåndteringsplan, bør den gjennomgås og oppdateres årlig. Kanskje ønsker du å teste krisehåndteringsteamet ved å lage simulerte kriser eller gjennomføre øvelser for å trene på effektiv håndtering. Dette gir teamet en oversikt over viktige aspekter dere kan ha oversett, og gir dere mulighet til å rette opp i dem. Sørg også for at menigheten har riktig nødutstyr og nødsett.
More Articles
Håndter
Dette er fasen der krisen faktisk oppstår. Dette er tiden for å finne ut hva som er den beste responsen. Hvordan blir informasjonen kommunisert? Hvem må kontaktes? Finnes det en konflikt eller krise som må konfronteres direkte? Husk å unngå taushet.
Gjenopprett
Gjenopprettingsprosessen kan variere avhengig av hvilken krise det gjelder. Når krisen er over, er det på tide å rette oppmerksomheten mot gjenoppbygging, noe som kan være tidkrevende og kostbart. En effektiv krisehåndteringsplan vil forhåpentligvis hjelpe menigheten tilbake til normalen, men det avhenger selvsagt av krisen.
Hvis det er noe så grusomt at det rammer familier eller fører til tap av liv, kan det ta lang tid å komme seg og for kirken å gå videre. Når krisen er over, er det svært viktig å gjennomgå krisehåndteringsplanen for å se om den var effektiv, og notere eventuelle mangler eller ting som burde vært gjort annerledes.
Eksempler på kriseplaner for kirker
Her er noen ressurser knyttet til å utarbeide en beredskapsplan eller kriseplan for kirken din:
- USAs katastrofeberedskap: Dette er en kort og lettlest ressurs som kan hjelpe deg med å få noen ideer når du skal utarbeide en kriseplan. Dette er et godt sted å begynne hvis kirken din ikke har en kriseplan på plass for øyeblikket.
- United Methodist-krisemal: Jeg liker at denne kriseplanen også gir tips om hva man skal si når man håndterer media. Dette er en glimrende idé, siden det noen ganger kan oppstå uheldige omstendigheter der media ønsker uttalelser eller oppdateringer om situasjoner «på bakken».
- Eksempel på kriseplan: Dette er faktisk en kriseplan fra en kristen skole, men den inneholder mange gode detaljer og dekker alt fra naturkatastrofer til enkle ulykker og dødsfall.
Lær hvordan du kan utarbeide din egen krisehåndteringsplan for kirken her.
Beredskap er avgjørende
Som kirkeleder har du allerede så mye å tenke på. Det er ikke hyggelig å forberede seg på konflikter eller kriser, men jo bedre forberedt du er, desto bedre kan du være pastor for og lede menneskene dine i tro gjennom de vanskelige tidene som kan komme.
Hvis du vil lære mer om hvordan du best kan lede kirken din, kan du begynne her: Den komplette veiledningen til kirkestyring for hovedpastorer.
