Da jeg vendte ryggen til kirkeledelse tidlig i tjueårene, var det ikke fordi jeg sluttet å tro på Jesus.
Det var fordi jeg så hva uforsiktig ledelse, ødelagte systemer og organisatorisk dysfunksjon kunne gjøre med mennesker. Særlig unge ledere som meg.
Jeg vokste opp i en pastor- og lederfamilie. Bestefaren min startet kirken jeg vokste opp i, og faren min ble hovedpastor da jeg var 14. Alle sa at jeg kom til å videreføre pastortradisjonen, og ganske riktig begynte jeg på bibelskole og startet i praksis etter videregående. Så begynte hjulene å falle av.
De neste tre årene lærte jeg på nært hold hvor utrygg kirkeledelse kunne være:
- Jeg var praktikant under en giftig pastor i en dysfunksjonell kirke
- Tre pastorale mentorer sluttet å svare meg
- Min første betalte stilling i menigheten ble fjernet fra budsjettet
- Et mektig menighetsmedlem ledet en offentlig svertekampanje mot faren min
Selvtilliten min kollapset. Jeg var sint og bitter. Jeg sa til Gud at jeg aldri mer skulle jobbe for eller tjene i en kirke.
Nå, flere år senere, er jeg en del av et pastoralt team i en kirke jeg er glad i.
Jeg er lekpastor i New Life Fellowship, en voksende kirke i Ontario i Canada. Jeg tjener sammen med tre andre pastorer, nære venner som jeg stoler på. Det er krevende å være pastor – men det former meg dypt.
Så hva var det som endret seg?
Kort svar: Rådgivning, tid og Jesu trofasthet.
Lengre svar: I smerten og bitterheten min hadde jeg avvist tanken på kirkeledelse – bare det å tenke på å være pastor utløste angst. Til slutt begynte jeg å gå til en rådgiver. En dag stilte han meg et spørsmål jeg ikke klarte å riste av meg.
Josh, hva om det ikke var «kirken» som såret deg? Hva om det var dårlig ledelse fra ledere som ikke var tilstrekkelig utrustet?
Have an account? Log In
Det spørsmålet endret alt.
Ja, kirken var konteksten – men dysfunksjonen var årsaken. Og jeg var ikke bare et offer heller. Jeg hadde også et ansvar: Jeg var naiv, uforberedt og ute av stand til å oppdage dysfunksjon, langt mindre håndtere den.
Men det egentlige problemet? De fleste lederne jeg hadde tjent under, visste ikke hvordan de skulle lede. Kirkene deres manglet gode strukturer, sunne systemer eller noe rammeverk for bærekraftig ledelse (ting som et kirkerettet konsulentselskap for ideelle organisasjoner som Recentered Group eller The Unstuck Group kunne ha hjulpet med.)
Det er ikke overraskende – ingen lærte oss dette på bibelskolen.
- Kirkeledelse er viktig.
- Systemer i kirken er viktige.
- Strukturen i kirken er viktig.
Jeg har sett hva som skjer når gode pastorer blir begravd under dårlige systemer.
Det er derfor jeg bryr meg så mye om det vi bygger på TheLeadPastor.com. Jeg er ikke her for å bygge merkevarer eller jage plattformer. Jeg selger ikke resirkulert ledelsesteori. Jeg er her for å støtte trofaste, jordnære pastorer:
- Å vise deg de mest effektive verktøyene for kirkeledelse jeg kan finne
- Å lage praktiske ressurser for å lede tjenesten din
- Å bygge et fellesskap som er forpliktet på klarhet, integritet og langsiktig helse
More Articles
Jeg er fortsatt i helingsprosessen.
Det har vært et krevende og langsomt arbeid på sjelsnivå, næret av veiledning, dype vennskap og konstant nåde. Trygge mennesker, langsomme samtaler og en Jesus som aldri har stresset meg.
Hvis du er utslitt, lei av politikk eller ganske enkelt ønsker å vokse … er dette stedet for deg.
Hvis historien din ligner på min, vil jeg gjerne høre den.
Jeg er evig takknemlig overfor pastorene som hjalp meg med å bli hel:
- Ed Underwood, som lærte meg hvordan jeg skulle håndtere kritikk
- Scott Heinen, som lærte meg at omsorg handler like mye om å lytte som om å snakke
- Frank Friedmann, som lærte meg å lede med tro gjennom kriser
- Ross Gilbert, som leder menighetsplantingen vår og følger meg som en dypt betrodd venn
Og spesielt faren min, Jim Gordon (pastor i Elora Road Christian Fellowship), som fortsatt former meg på stille og kraftfulle måter.
Med vennlig hilsen,
Joshua Gordon
Seniorredaktør, TheLeadPastor.com
