I 45 år ledet Frank Friedmann kirker samtidig som han kjempet mot en usynlig fiende: forventningen om at pastoral suksess måles i budsjetter og dåp. Da han oppdaget at han ikke trengte å prestere for å være elsket og betydningsfull for Gud, endret alt seg – lederskapet hans, folks givervilje og til syvende og sist hans egen fred.
Her er en gjennomgang av samtalen vår:
- Når tallene er resultattavlen, går menneskene seg vill (2:17)
- Økonomisk og pastoralt press er forankret i identiteten – 05:13
- Gud er trofast mot DEG … og det gir frihet – 12:37
- Å stole på Den hellige ånd betyr å SLUTTE å gi folk dårlig samvittighet for å gi – 15:33
- Ikke la en død tjeneste sluke ressurser – 17:34
- Frihet til å gi inspirerer til overdådig gavmildhet – 21:04
- Gavmildhet er Kristi liv som strømmer gjennom deg – 27:04
- Enhver tørst eller ethvert ønske er i sannhet et ønske etter Jesus – 35:10
- Pastor, du er ment å være en kanal for liv – 37:31
Jeg tror du virkelig kommer til å like denne!
Når tallene er resultattavlen, går menneskene seg vill – 02:17
Frank begynner med en ubehagelig observasjon fra pastorkonferanser.
«Når jeg møter en annen pastor, er spørsmålene de stiller utrolig forutsigbare: Hvor stor er kirken din? Alternativet – opplever menneskene dine Gud, lærer de hvem Gud er, blir livene deres forvandlet – kommer ikke inn i samtalen.»
Han har sett dette utspille seg lenge nok til å se kostnaden: Altfor ofte ønsker pastorer vekst mer enn de ønsker mennesker, budsjetter blir viktigere enn menneskene, og resultatet er at hele poenget blir oversett. Gud handler om å finne mennesker og føre dem inn i sitt liv og sin kjærlighet. Men når tallene blir resultattavlen, går menneskene selv seg vill.
Økonomisk og pastoralt press er forankret i identiteten – 05:13
Frank viser til en forskningsrapport som beskriver situasjonen på en treffende måte. Halvparten av kandidatene fra teologiske seminarer forlater tjenesten i løpet av noen år etter eksamen. Og av de resterende 50 % ville 6 av 10 sluttet hvis de fant en annen jobb.
Han kjenner kostnaden på kroppen. I løpet av tiden ved Grace Community Church under John MacArthur kom han hjem og fortalte kona at han ringte agenten sin for å begynne med fotball igjen. Men det virkelige skiftet kom da han forsto den nye pakten – Kristi fullførte verk – og innså noe som endret alt.
«Jeg trenger ikke å være pastor hvis jeg ikke vil», sa Frank. «Jeg innså at kallet mitt ikke var å fikse mennesker eller overbevise dem med argumenter. Det var å la andre se Jesus levende i meg.»
Pastortjenesten handlet ikke lenger om Frank. Den handlet ikke om innsatsen hans, prestasjonene hans eller evnen hans til å få kirken til å lykkes. Den handlet om Jesus i ham. Denne innsikten snudde hele tilnærmingen hans til lederskap.
Have an account? Log In
Gud er trofast mot DEG … og det gir frihet – 12:37
Frank gikk gjennom Johannes 21, avsnittet alle pastorer kjenner. Peter har fornektet Jesus tre ganger med forbannelser, og nå, etter oppstandelsen, viser Jesus seg. I stedet for konfrontasjon lager Jesus frokost og spør Peter tre ganger: «Elsker du meg?» Hver gang Peter bekrefter sin kjærlighet, sier Jesus: «Fø mine sauer.»
Franks lesning skjærer gjennom skammen: Jesus er ikke opptatt av å minne Peter om mislykketheten hans. Han gjør noe mer radikalt. Han sier: Uansett hvor mye du har rotet det til, er du fortsatt min mann. Du er fortsatt min mann.
Denne identiteten – som ikke er gjort fortjent gjennom prestasjoner, men er forankret i relasjon – er erklæringen som frigjør pastorer fra byrden de bærer alene.
Stol på Den hellige ånd, og slutt å gi folk dårlig samvittighet for å gi – 15:33
I løpet av sitt første sjuårige pastorat underviste Frank om penger nøyaktig to ganger. Han fjernet kollekten og satte i stedet opp offerkasser bakerst i lokalet, slik at folk kunne velge fritt. Da tiden kom for å undervise om givertjeneste, støttet han seg ikke på 3. Mosebok og tienden.
Han underviste fra 2. Korinterbrev 9: Gi slik Gud har velsignet deg, gi frivillig, men ikke gi under tvang. Gud vil ha hjertet ditt, ikke pengene dine.
Resultatet var kontraintuitivt – de gikk med overskudd hvert år uten at Frank maste om økonomi. Prinsippet var enkelt: Slutt å manipulere mennesker gjennom skyldfølelse, og stol på at Den hellige ånd vil berøre hjerter. Når folk ikke er under press, flyter gavmildheten naturlig.
Ikke la en død tjeneste sluke ressurser – 17:34
Franks tilnærming til tjenester som sliter, høres hard ut, men den springer ut fra en dypere overbevisning: Hvis en tjeneste ikke blir støttet, så legg den ned. Ikke prøv å holde den kunstig i live med nødhjelpsaksjoner eller pengeinnsamlinger basert på skyldfølelse. Da kvinnearbeidet var i ferd med å dø – ikke på grunn av mangel på lederskap, men fordi kvinnene ikke støttet det – sa Frank til lederne: «Hvis det dør, så legg det ned. Legg det i en kiste og begrav det.» Det gjorde de.
To år senere vekket Den hellige ånd kvinnene på nytt, og arbeidet startet opp med ekte fremdrift og glede.
Prinsippet under dette er: En tjeneste som drives av Den hellige ånd, opprettholder seg selv. Det som dør uten støtte, var sannsynligvis dødt fra begynnelsen. Å forsøke å opprettholde en død tjeneste på kunstig vis sløser med ressurser og viser mangel på respekt for Åndens verk.
Frihet til å gi inspirerer til overstrømmende gavmildhet – 21:04
Franks mektigste historie handler om en velstående entreprenør som ble presset i en annen kirke.
Under en gudstjeneste satte pastoren og to eldste mannen mellom seg og utfordret ham offentlig – en velstående mann, attpåtil – til å gi mer. Pastoren nevnte til og med mannens Lexus på parkeringsplassen. Det var manipulasjon forkledd som tjeneste.
Vemmelslagen besøkte mannen en annen kirke, og ved Guds forsyn havnet han i Franks kirke: Grace Life Fellowship. Frank underviste fra 2. Korinterbrev 9, og fra talerstolen sa Frank ganske enkelt: «Hvis du ikke vil gi, så ikke gi. Gud vil ikke ha pengene dine. Han vil ha hjertet ditt.»
Den uttalelsen – frihet i stedet for tvang – begynte å virke på mannens hjerte. To måneder med undervisning basert på nåde gjorde det skyldpresset aldri kunne: Det åpnet hjertet hans.
Til slutt kjøpte mannen ti mål land verdt 1,2 millioner dollar og ga kirken 6 millioner dollar i startkapital til et byggeprosjekt.
Han ba bare om at gaven skulle forbli anonym, og at kirken skulle begynne byggingen innen to år. Han ga arbeidet startkapital, men lot menigheten delta. Én pastors frihet ble en annen manns overstrømmende gavmildhet.
Gavmildhet er Kristi liv som strømmer gjennom deg – 27:04
Frank forteller om et gjennombrudd fra en annen pastor som omformulerte den årlige tiden for givertjeneste.
I stedet for å be om penger sa pastoren til menigheten sin: Givertjeneste handler ikke bare om økonomi.
- Å gi er å bruke tid sammen med mennesker.
- Å gi er å lytte.
- Å gi er å tale sannhet krydret med salt.
- Å gi er å klippe plenen til noen som er syk.
«Vi har begrenset dette til penger», sa pastoren, «og det er så mye større.» Deretter beskrev han givertjeneste som Kristi liv som strømmer gjennom oss – ikke en transaksjon, men en overflod som flyter over. Når mennesker forstår at gavmildhet er Kristus som lever gjennom dem, ikke en forpliktelse eller en transaksjon, skjer det en forandring.
De økonomiske gavene skjøt i været. Den virkelige forvandlingen lå ikke i løftene, men i hjertene som forsto at de var kanaler for Jesu liv.
Enhver tørst eller lengsel er i virkeligheten en lengsel etter Jesus – 35:10
I Johannes 7 sier Jesus: «Hvis noen tørster, så kom til meg.» Ordet «noen» er radikalt – ingen kvalifikasjoner, ingen moralske forutsetninger. Men Frank går dypere inn i teksten: Hva om du tørster etter penger? Etter trygghet? Etter berømmelse? Etter komfort? Etter ting som ikke engang er gode?
Jesus sier noe revolusjonerende: Tørsten din er egentlig ikke etter disse tingene. Han sier: «Du tørster etter meg; du kjenner det bare ikke igjen.»
- Penger er en tørst etter trygghet.
- Berømmelse er en tørst etter betydning.
- Pornografi er en tørst etter trøst, spenning, lidenskap og kjærlighet.
Enhver tørst er egentlig en tørst etter Jesus. Feilen kirken gjør, er at den fokuserer på atferdsendring – slutt å ønske deg penger, slutt å jage etter berømmelse, slutt å se på pornografi. Men hvis Jesus kaller det tørst, og du sier nei, blir du bare enda tørstere. Svaret er å komme til Jesus og la ham tilfredsstille den virkelige sulten som ligger under symptomet.
More Articles
Pastor, du er ment å være en kanal for liv – 37:31
Frank knytter Johannes 7 til Esekiels syn av tempelet, der levende vann renner fra alteret og inn i Arabah – ørkenvillmarken. Overalt hvor denne elven renner, vokser trær opp, og Dødehavet blir levende.
Franks innsikt gir pastorrollen en helt ny betydning:
Det aller helligste er stedet der Guds nærvær bor, og dette levende vannet er Kristi liv. Pastorer er kanaler for dette vannet inn i verdens åndelige ørken. Trærne det frembringer, bærer ikke frukt etter årstidene – de bærer frukt til enhver tid, fordi kilden er Kristi eget liv.
Dette er hva det betyr å lede en kirke: ikke å bygge den gjennom egen innsats, men å bringe Jesu liv inn i døde områder og la Ham gjøre det bare Han kan gjøre.
Ta neste steg. Led fra hvile, ikke anstrengelse
Reisen fra å være en prestasjonsdrevet pastor til å bli en kanal for liv begynner med en dypere forståelse av hvem du er i Kristus. Fellesskapet på TheLeadPastor.com har fokus på å utruste og støtte kirkeledere. Bli med i dag.
Vi vil gjerne ha deg med.
