Jeg snakker med mange pastorer. De fleste samtaler gir meg noe å tenke på. Noen få gir innsikter som kan endre måten jeg leder på.
Her er fire avgjørende ideer som forandrer min personlige tjeneste.
- Pastorarbeid er et lagarbeid.
- Opplæring i evangelisering fungerer ikke.
- Ikke bestig feil fjell.
- Uten tillit bryter viktige relasjoner sammen.
«Pastorarbeid er et lagarbeid.»
Det nye testamentet beskriver en gruppe eldste som gjeter en menighet sammen og deler ansvar og myndighet. Det er aldri én person alene. Den moderne modellen med en hovedpastor er hentet fra hierarkiet i næringslivet. Bibelen beskriver delt lederskap blant de eldste, med innebygd ansvarlighet.
Sats Solanki kom ikke frem til delt lederskap gjennom teori. Han kom frem til det gjennom ruinene. I 2020 brøt kirken han tjente i sammen. Hovedpastoren forlot landet og tok aldri ansvar for det som hadde skjedd. Denne erfaringen tvang Sats til å spørre hvorfor én person i utgangspunktet hadde fått ha så mye ukontrollert makt.
Sats gikk til Skriften, og jo mer han utforsket og studerte, desto tydeligere ble svaret. Sats forankrer delt lederskap i lederskapet blant de eldste i Det nye testamentet, og påpeker at den tidlige kirken konsekvent beskriver apostler som grunnla menigheter og deretter utnevnte team av eldste til å gjete en menighet sammen. Ingen steder ser vi en enkelt hovedperson på toppen.
Delt lederskap bygger ansvarlighet inn i strukturen før en leder trenger det, i stedet for etter at en krise tvinger frem spørsmålet. Makt uten innebygde kontrollmekanismer blir til slutt farlig, uansett hvor gode en leders hensikter er.
Slik påvirker dette mitt lederskap:
I New Life Fellowship, der jeg er pastor, har vi et team på fire eldste som deler ansvar og myndighet. Vi tar beslutninger i fellesskap. Vi er svært bevisste på å leve åpne liv sammen, ikke holde hemmeligheter tilbake og invitere hverandre inn i livene våre. Denne tilliten har skapt et bånd mellom oss. Jeg kan ikke forestille meg å være pastor på noen annen måte.
«Opplæring i evangelisering fungerer ikke.»
Frank Friedmann, en pastor med 45 års erfaring i tjenesten, mener at opplæring i evangelisering mislykkes fordi den lærer bort metodikk … og metodikk uten LIV er ganske enkelt en øvelse der vi samler beslutninger for Kristus i stedet for å elske andre. «Når noen faktisk vet hva som er sant om dem i Kristus», sier Frank, «skjer evangelisering av seg selv.»
Frank Friedmann, en pastor med 45 års erfaring i tjenesten, mener at opplæring i evangelisering mislykkes fordi den lærer bort metodikk, og metodikk uten liv er ganske enkelt en øvelse der vi samler beslutninger for Kristus i stedet for å elske andre.
«Når noen faktisk vet hva som er sant om dem i Kristus», sier Frank, «skjer evangelisering av seg selv.
Frank peker på fem ting Jesus lovet sine etterfølgere: glede, fred, hvile, frihet og et liv i overflod. Han ber pastorer se på sin egen menighet og telle hvor mange som har bare to av disse fem som en realitet i livet. De fleste pastorer blir stille. Så spør han hvor mange som har alle fem, og de fleste klarer ikke å komme på én eneste person.
Verktøy som De fire åndelige lovene eller Evangelism Explosion er ikke feil, sier Frank, men de kan bli en erstatning for et liv som ikke gjenspeiler det Jesus faktisk lovet.
Når troende forstår hva som allerede er sant om dem i Kristus, slutter evangelisering å være et program og begynner å være et biprodukt.
Slik påvirker dette mitt lederskap
Jeg har tatt kurs i evangelisering, pugget manuskripter og jobbet for å nå kvoter for «vitnearbeid». Franks poeng får meg til å stille et vanskeligere spørsmål om livskraften i troen min – og endrer fokuset i undervisningen min. Jeg arbeider med å hjelpe menighetsmedlemmene mine til å virkelig forstå hvor GOD Jesus er … og sakte, men sikkert, deler folk det med andre.
«Ikke bestig feil fjell.»
Jim Gordon bruker bildet av å bestige feil fjell i tåken for å oppfordre ledere til med jevne mellomrom å stanse opp og forsikre seg om at den daglige travelheten fortsatt er forankret i det egentlige oppdraget de har fått av Gud, i stedet for selvpålagte forpliktelser.
Travelhet og kall er to forskjellige ting. Bevegelse er ikke det samme som retning.
Jim Gordon forteller historien om en venn, Mark Kennedy, som la ut for å bestige et fjell i Skottland. Kennedy dro før daggry for å komme tåken i forkjøpet, klatret i timevis, og så lettet tåken til slutt. Da innså han at han hadde besteget feil fjell.
For Jim er dette et bilde på en pastor som fyller hver time uten å undersøke om timene tjener det Gud faktisk har kalt ham til. Du kan forkynne trofast hver uke, besøke hvert eneste sykehusrom, balansere hver budsjettpost og likevel være kommet et godt stykke opp på feil fjell. Det er ikke arbeidet som er problemet. Problemet er fraværet av et kall bak arbeidet.
Finnes det noe mer tragisk enn å bruke et helt liv på tjeneste, bare for en dag å innse at du arbeidet mot helt feil mål?
Løsningen er ikke mer innsats. Det handler om et enkelt spørsmål under alt som står i kalenderen: Er dette det Gud ber meg om, eller har jeg påtatt meg det uten å tenke meg om?
Slik påvirker dette mitt lederskap:
Jeg har tilbrakt hele perioder oppe på feil fjell uten å vite det før jeg allerede var der. Jims spørsmål er enkelt, og jeg lærer å stille det oftere: «Ba Gud faktisk om dette, eller bestemte jeg meg bare for at det måtte gjøres?» I tillegg har jeg begynt med en personlig tjenestegjennomgang to ganger i året for å hjelpe meg med å holde det viktigste som det viktigste.
«Uten tillit bryter viktige relasjoner sammen.»
Altfor mange menigheter omgår eller unngår vanskelige eller smertefulle samtaler med pastorene sine. Som følge av dette øker avstanden mellom det som blir kommunisert og det som faktisk skjer, helt til relasjonene bryter sammen. Pastoren går videre, menigheten sørger, og syklusen fortsetter.
Ed Underwood viser til Thomas Rainers forskning, som viser at de fleste pastorer som forlater en menighet, gjør det etter tre år. Ed legger ikke skylden på utbrenthet, teologisk drift eller lav lønn. Han legger skylden på tillit – eller mangelen på tillit.
Han kaller mønsteret ungdomsskolekjærester.
En ny pastor kommer, og alle viser seg fra sin beste side. Ingen tar opp det vanskelige. Etter seks måneder begynner sprekkene å vise seg, men allerede for mye er investert til at det er lett å trekke seg. Så folk håndterer situasjonen. Glatter over. Bevarer freden helt til freden bevarer seg selv.
Det fungerer en stund, helt til det ikke gjør det lenger, og alt ender raskt og rotete, mens alle lurer på hvordan de kunne overse tegnene.
Ed sier at tegnene er synlige hele tiden hvis du vet hvor du skal lete:
- Møter som føles manipulerte.
- Temaer som ingen får lov til å ta opp.
- Konkurrerende tjenester som kjemper om territorium.
Alt dette peker mot en menighetskultur som bygger på prestasjon i stedet for tillit. Løsningen hans begynner ikke med hele menigheten. Den begynner med én relasjon du allerede har tillit til, bygget ærlig, i jord som kan bære den.
Slik påvirker dette mitt lederskap:
I flere måneder unngikk jeg å ha en vanskelig samtale med flere viktige ledere i kirken vår. Så kokte det over, og plutselig ble det som hadde vært et lite problem, til et stort problem. I dag er jeg MYE raskere til å ta opp problemer på en vennlig, mild, men ærlig måte.
