Jeg leste disse ordene for 25 år siden, mellom bokhyllene på Rocky Mountain Bible College. I løpet av de siste 25 årene har setningen vært inngravert i tankene mine. Jeg tenker ofte på dem, nå med langt mer erfaring innen kirkeledelse under beltet.
- Jeg forveksler noen ganger trofasthet med overbelastning.
- Jeg strever med å prioritere barna og ektefellen min fremfor kirkens konstante krav.
- Jeg sliter med å håndtere økonomisk press på en sunn måte.
Etter mer enn 25 år i kirkeledelse har jeg funnet en tydelig forskjell mellom å ta vare på kirken og å holde den i gang. Hvis du, som jeg, kjenner på denne spenningen, er du ved et kritisk punkt.
Fem tegn du bør se etter
Hvis noen av disse situasjonene oppstår, bør du vurdere å delegere noe av lederansvaret ditt.
- De ukentlige aktivitetene dine handler mer om kalenderen enn om kallet.
- Du er flaskehalsen når beslutninger skal tas.
- Det «viktige, men ikke presserende arbeidet» fortsetter å synke nedover på prioriteringslisten
- Du er oftere sliten enn ikke.
- Tanken på kirkevekst gir deg en følelse av uro
La oss ta disse én etter én.
Have an account? Log In
1. De ukentlige aktivitetene dine handler mer om kalenderen enn om kallet.
Ledelse trenger luft til å tenke, be, forberede seg og være fullt til stede. Når logistikk fyller denne plassen først, må alt annet klare seg med det som blir igjen.
Planlegging. Håndtering av innboksen. Forberedelse til møter. Oppfølgings-e-poster etter hvert arrangement. Ingenting av dette er i seg selv dårlig. Men administrative oppgaver utvider seg slik at de fyller den plassen du gir dem, og når de stadig spiser opp de beste timene dine, mister du ikke bare tid. Du mister fokus.
Når var sist gang du satte av sammenhengende timer til å tenke og be?
2. Du er flaskehalsen når beslutninger skal tas.
Et system der din tilstedeværelse kreves til alt, er et system som slutter å fungere i det øyeblikket du er borte, overveldet eller bare menneskelig.
«Kan du godkjenne dette?» «Vet du hvor den filen er?» «Hvem skal jeg egentlig spørre om det?»
Hvis teamet ditt ikke kan handle uten deg, er ikke det ansvarlighet. Det er en flaskehals, og i en voksende kirke bremser en flaskehals ikke bare tingene; den utmatter personen som står i sentrum for den. Det begynner vanligvis med gode intensjoner: Du vil holde deg informert, opprettholde kvaliteten og sørge for at ting blir gjort riktig.
VURDER: Hvis du var utilgjengelig i to hele dager denne uken, hvor mye av kirken din ville fortsatt å fungere uten deg?
3. Det «viktige, men ikke presserende arbeidet» blir stadig nedprioritert.
De samme tre tingene har stått på listen din i seks uker. De haster ikke, men de betyr noe: et disippelgjøringsinitiativ du ikke har hatt tid til å utvikle, en vanskelig samtale med en medarbeider som du stadig utsetter, en visjon som bare eksisterer i hodet ditt.
Det er tegnet. Arbeidet som bare du kan gjøre, taper stadig mot arbeidet nesten hvem som helst kunne gjort, fordi den andre typen er høylytt, mens den første ikke er det.
Hvilken oppgave på gjøremålslisten din kan ingen andre enn du føre videre?
4. Du er oftere sliten enn ikke.
Når belastningen din er for stor, blir hvile noe du aldri helt kan gjøre deg fortjent til, fordi det alltid finnes én ting til.
Søndag er kampdag. Men hvis du går inn i helgen allerede tappet for krefter og bærer med deg en hel ukes ubesluttsomhet, fungerer ikke noe oppstrøms for søndagen.
Enig eller uenig: Hvile er ikke belønningen for å fullføre arbeidet. Det er et krav for å lede godt.
More Articles
- Det er krevende å delegere, men disse to verktøyene gjør det enklere.
- Den ultimate veiledningen til roller og oppgaver i kirkeledelsen & arbeidsoppgaver
- 8 strategier for kirkevekst for hovedpastorer i 2026
- Menighetsledelse: Ryggraden i en blomstrende tjeneste
- 6 taktikker for å håndtere kritikk som kirkeleder
5. Tanken på kirkevekst gir uro.
En voksende kirke burde føles som fremdrift: nye mennesker, nye tjenester, et fellesskap som blir betjent på nye måter. Det burde føles spennende.
For en overbelastet leder kan vekst bety mer å håndtere, mer å svare på og flere måter ting kan falle mellom sprekkene på. Hvis det er slik du opplever vekst, står du ikke på et grunnlag for å blomstre. Du står på et som er bygget for å overleve.
Gir tanken på ny vekst deg energi, eller legger den mer tyngde på deg?
Du ble kalt til å forkynne, utøve dømmekraft og være pastor.
Du ble ikke kalt til å være siste forsvarslinje mot en overfylt innboks. Hva er arbeidet som bare du kan gjøre, og hva er alt det andre? Alt i den andre kategorien kan settes i et system, delegeres eller møtes med et «nei» du har unngått.
