"Jeg skulle ønske jeg hadde bedre ledere rundt meg."
Jeg har møtt dusinvis av kirkeledere de siste månedene, og jeg har hørt varianter av den uttalelsen gang på gang. Ordene og tonen varierer, men følelsen er den samme: "Jeg ville gitt fra meg ansvar hvis det fantes mennesker jeg kunne stole på til å ta det."
Dan Zimbardi er administrerende pastor i Sandals Church i California, der han har brukt 14 år på å bidra til å utvikle kirken til 14 lokasjoner og titusenvis av deltakere. Før det var han bedriftsleder og arbeidet med selskaper som Google, Facebook og Nike.
Han har en tydelig diagnose på problemet med «ikke nok gode mennesker»:
Problemet er ikke mangel på kompetente mennesker. Det er mangel på myndiggjøring.
Den gale tilnærmingen til lederutvikling:
De fleste pastorer, hevder Zimbardi, faller som standard tilbake på en markedsmodell uten å være klar over det:
- Du identifiserer manglene
- Du lager et organisasjonskart
- Du leter etter mennesker som kan fylle boksene
Det fungerer i næringslivet, men det er den gale tilnærmingen for kirken.
Dette skiftet høres enkelt ut. Det er det ikke. Det krever en annen form for oppmerksomhet, andre samtaler og en annen teologi om hvordan Gud virker gjennom en lokal menighet.
Have an account? Log In
Frykt hindrer oss ofte i å myndiggjøre andre.
Det finnes en ubehagelig grunn til at de fleste pastorer ikke utvikler andre ledere.
Noen ganger føles det tryggere å beholde ansvaret selv. Å myndiggjøre andre kan virke som en risiko for jobben din, inntekten din og posisjonen din i kirken du har viet livet ditt til.
- Hva om du investerer i en yngre leder, og vedkommende blomstrer ... og overgår deg?
- Hva om du gjør deg selv overflødig i jobben?
- Hva om du underviser og trener en ung forkynner – og folk foretrekker vedkommende fremfor deg?
Zimbardi avfeier ikke disse bekymringene. Noe av frykten er berettiget. Kirker beskytter ikke alltid pastorene sine godt nok. Det finnes virkelige historier om ledere som har blitt presset ut etter å ha fostret frem en etterfølger. Systemet har reelle mangler.
Men frykt løser ikke disse manglene.
Den garanterer bare en annen type skade, der begavede mennesker i menigheten aldri får en reell sjanse, der den neste generasjonen av ledere stille driver bort, og der pastoren ender opp mer isolert og mer overveldet enn noen gang.
Du er en forvalter, ikke en eier.
Det perspektivskiftet Zimbardi stadig vender tilbake til, er forvaltning:
Pastorens rolle er å være hyrde og forvalter av ressursene, menneskene og talentene Gud betror meg. Jeg er bare en forvalter i en begrenset periode. Og det veileder virkelig mye av hvordan jeg utfører det daglige arbeidet mitt.
Midlertidig. Det ordet endrer alt. Menigheten tilhører ikke deg. Talentene i rommet tilhører ikke deg. Du forvalter dem en stund, og spørsmålet er om du vil være trofast med dem.
- Hvis du er en eier, er en leder som kanskje etter hvert presterer bedre enn deg, en trussel.
- Hvis du er en forvalter, er det å utvikle denne personen jobben.
More Articles
Det finnes begavede og dyktige mennesker i menigheten din akkurat nå.
De venter sannsynligvis bare på å få en oppgave som passer med deres kapasitet og hjerte. Hver uke møter de trofast opp etter å ha brukt arbeidsuken på å løse betydningsfulle problemer med reelle konsekvenser. Klart de kan brette gudstjenesteprogrammer, men de er i stand til så mye mer.
Du trenger ikke å finne bedre mennesker. Du trenger å gi menneskene du har, større problemer å løse.
Vil du ha mer praktisk lederinnsikt som dette?
Ikke gjør tjenesten alene og overveldet. Registrer deg for et gratis medlemskap hos Den ledende pastoren, og få umiddelbar tilgang til vårt premiumbibliotek med ressurser.
