Key Takeaways
Tillit i disippelgjøringen: Sårbarhet bygger tillit, men ærlige historier om forvandling gir disipler trygghet på at forandring er mulig.
Informasjon er ikke nok: Informasjon alene kan ikke forandre; disippelgjøringen blir effektiv når undervisningen knyttes til levd erfaring og trofast lydighet.
Håp er NØKKELEN: Gjenopprettende historier viser hvordan Gud møter mennesker i svakhet og gir disipler som strever, et konkret håp utover abstrakte prinsipper.
Din troverdighet: Troverdigheten i disippelgjøringen kommer av å stole på Jesus gjennom virkelige kamper, ikke av å fremstå som perfekt kunnskapsrik eller åndelig fullkommen.
Jeg underviste i et kurs i personlig disippelskap ved en bibelskole da en student stilte et uventet spørsmål.
Vi hadde snakket om sårbarhet – hvordan ærlighet om egne utfordringer bygger tillit, hvordan tillit gir deg tilgang til noens liv, og hvordan denne tilgangen er det som gjør ekte disippelskap mulig.
En ung mann i klassen hadde sittet med hånden oppe så lenge at jeg til slutt stoppet og lot ham slippe til. Han var ukomfortabel. Jeg kunne se det på ansiktet hans. Men han fikk det frem:
Hva om fyren jeg disippelgjør, når jeg er sårbar og snakker om svakhetene mine for å bygge tillit, begynner å tenke: Hvorfor skulle jeg høre på denne fyren? Han er like rotete som meg.
Hvorfor informasjon ikke er nok
Mange kirker og pastorer trener opp disippelgjørere slik vi trener studenter – fyller dem med innhold, lærer dem de riktige svarene og sender dem utstyrt ut. Og innhold betyr noe. Guds Ord er levende. Det forandrer mennesker.
Men innhold uten en historie er bare undervisning. Og undervisning forvandler sjelden.
Jeg sa til studenten, og jeg tror det er sant:
Når du oppriktig følger Jesus og har et voksende forhold til Den hellige ånd, vil du ha historier å fortelle.
Bruk gjenopprettende historier rikelig! Fortell historier om hvordan Gud har brukt Skriften eller sitt folk til å gi deg seier over en syndig livsstil, en hemmelighet, et anstrengt forhold eller andre personlige problemer som Jesus har reddet deg fra.
Historier om hvordan Guds nåde har brukt Skriften og hans folk til å gi deg seier over en syndig livsstil, en hemmelighet, ensomhet i lederskapet, et anstrengt forhold eller andre personlige problemer som Jesus har reddet deg fra.
Sårbarhet bygger tillit. Men gjenopprettende historier bygger håp.
Og håp er det de fleste disipler egentlig sulter etter.
Når du deler en gjenopprettende historie, underviser du ikke bare i et prinsipp. Du viser noen hvordan prinsippet ser ut når det får et menneskelig ansikt. Du sier: Jeg var i mørket, og her er hvordan lyset kom inn.
Jeg har bedt 2. Krønikebok 20:12 flere ganger enn jeg kan telle:
Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg, Herre.
2. Krønikebok 20:12
Og han har grepet inn – gang på gang.
Å fortelle gjenopprettende historier i en disippelskapskontekst vil ikke undergrave troverdigheten din. Det etablerer den – fordi disiplene dine ikke trenger en mentor som har funnet ut av alt. De trenger en mentor som har lært å stole på ham som har det.
Etter at jeg hadde delt noen av mine egne historier, spurte jeg klassen om noen hadde en gjenopprettende historie å fortelle. En ung kvinne fortalte om kampen sin med avhengighet og hvordan Jesus hadde reddet henne. Flere historier fulgte, helt til jeg måtte avslutte timen.
Hva dette betyr for deg
Hvis disippelskapet ditt ser ut til å ha satt seg fast i overføring av informasjon, kan du spørre deg selv når du sist fortalte en historie … ikke en illustrasjon til undervisningen, men en ekte historie fra ditt eget liv.
Disiplene dine trenger ikke mer innhold. De trenger å se at det du lærer dem, er noe du faktisk har levd ut.
Det er det ingen læreplan kan gi dem. Bare du kan.
