I løpet av desember fylles kirkebenkene over hele landet med både menighetsmedlemmer og besøkende når de feirer Guds gave, Kristus Jesus. Juletiden fremmer en givervillig ånd blant kristne og motiverer dem til å gi, noe som gjenspeiles i kirkens kasser hvert år.
Desember er måneden med flest gaver til kirken og står for nesten 14 % av årets totalbeløp. Menighetsledere har en mulighet til å dra nytte av denne giverviljen for å hjelpe organisasjonene sine med å betjene lokalsamfunnene gjennom det nye året.
Min erfaring som ordinert prest har lært meg at temaet rundt gaver i høytiden kan være en potensiell kilde til spenning i kirker, både blant faste deltakere som kan mislike å føle seg presset til å gi, og blant besøkende som ikke kjenner kirkens kultur. Dette problemet forsterkes av store endringer i økonomiske vaner, særlig blant yngre mennesker.
Programvareverktøy som støtter givertjenesten i kirken
Hvor godt støtter \u003ca href=\u0022https://theleadpastor.com/tools/best-church-giving-software/\u0022\u003egiverprogramvaren i kirken\u003c/a\u003e giverviljen i menigheten deres? De riktige verktøyene bør fjerne hindringer og styrke tilliten. Hvis systemet deres skaper forvirring, begrenser valgmulighetene eller øker den administrative byrden, kan det i det stille motarbeide giverviljen dere håper å oppmuntre til.
Virkeligheten rundt gaver ved årets slutt
Kong Salomo talte om gaver som noe fornyende i Ordspråkene 11:25 da han skrev: "En gavmild person skal ha fremgang; den som vederkveger andre, skal selv bli vederkveget."
I adventstiden er det prestens ansvar å invitere menigheten til å ta imot disse gavene gjennom sine gavmilde handlinger. Mye har imidlertid endret seg siden Salomos tid, og ledere over hele kirken må forstå realitetene ved moderne innsamling før de oppfordrer folk til å gi.
Som du vet, er desember årets største måned for veldedige gaver.
Mens faste kirkegjengere står for flertallet av disse gavene, er besøkende en annen potensiell, viktig kilde til støtte i høytiden. En analyse fant at 76 % av giverne bare ga sporadisk, sammenlignet med 18 % som ga månedlig og 6 % som ga ukentlig.
Fordi de som deltar uregelmessig, ikke er involvert hver uke, er det mindre sannsynlig at de støtter kirkene sine av vane, av lydighet eller fordi de føler eierskap til oppdraget. I stedet er gaver fra besøkende ofte spontane eller følelsesstyrte. Det er også en økende preferanse blant tilfeldige kirkegjengere for å gi til bestemte formål i stedet for til det generelle fondet.
Når kirkegjengere bestemmer seg for å gi, foretrekker de i økende grad elektroniske metoder. Data fra ChurchTrac viser at 49 % av giverne bruker kredittkort eller andre elektroniske metoder. Denne tendensen gjelder særlig yngre generasjoner, som ikke har med seg kontanter til å legge i kollektkurven.
Bare 10 % av generasjon Z bruker kontanter til vanlige transaksjoner. 51 % bruker jevnlig digitale lommebøker (Apple Pay, Google Pay osv.).
Disse realitetene byr på både muligheter og utfordringer for kirkeledere. Medlemmer, selv de som bare er marginalt engasjert, er klare til å gi. Kirker må imidlertid tilpasse seg en økonomisk kultur i endring. Denne prosessen begynner med full åpenhet om økonomiske forhold.
Jeg har aldri vært tilhenger av å be om penger fra prekestolen.
I stedet tror jeg sterkt på at tiende og offergaver bør være en samtale mellom menighetsmedlemmene og Gud, uten at noen legger press imellom. Kirkeledere bør be om at menighetsmedlemmenes hjerter er åpne og villige til å høre Guds kall til bibelsk gavmildhet. Det betyr ikke at de aldri bør snakke om penger – snarere tvert imot.
Kirkeinnsamlinger har dessverre ofte negative konnotasjoner. Fra spørsmål om skattefritak til millionærpredikanter på TV lurer mange på om kirkene faktisk vil bruke pengene deres til å hjelpe andre. Disse forutinntatte oppfatningene kan i det minste delvis avkreftes når ledere er åpne om hvor pengene går.
Kirker som praktiserer åpenhet, gjør rede for hvor hver eneste krone av tienden og offergavene går. De legger også ansvaret for beslutninger om pengebruk hos en pålitelig tredjepart, for eksempel en økonomikomite i kirken.
Disse praksisene skaper tillit i menighetene ved å sikre at ingen enkeltperson har absolutt makt over kirkens økonomi.
Denne åpenheten blir enda viktigere i høytider som jul og påske, ettersom flere besøkende deltar på gudstjenestene. Det kan være bare én eller to muligheter til å vise disse nye ansiktene hvordan de bruker tiender og offergaver.
Hvis disse besøkende hører pastorer snakke åpent og ærlig om innsamlingen, vil de være langt mer tilbøyelige til å delta. Det samme gjelder de som kommer regelmessig.
Å bygge en kultur for åpenhet rundt givning skaper betydelige muligheter for donasjoner når menigheten kan se hvor pengene går, og føle seg som en del av det overordnede oppdraget.
Når kirker har etablert «hvorfor» rundt givning, kan de gå videre til «hvordan».
Have an account? Log In
Chipotle-tilnærmingen til oppfordringer om givning
Handlingen med å samle inn gaver har endret seg betydelig gjennom årene. Alle er vant til at kirketjenere sender rundt kollektkurver under gudstjenestene, for deretter å telle kontanter og sjekker manuelt hver uke. Selv om kollektkurven fortsatt spiller en viktig rolle, finnes det nå alternativer som kan supplere denne praksisen. Derfor må kirkeledere tilpasse seg for å møte menighetens nye preferanser.
Dagens givere liker det jeg kaller «Chipotle-tilnærmingen», der de kan velge når og hvordan de vil gi, med særlig vekt på digitale, kontantløse alternativer:
Givningskiosker
Givningskiosker, som ofte er plassert ved hovedinngangen eller på arrangementer, tilbyr en rask og enkel måte å øke givningen på stedet. Disse kioskene består av et nettbrett, en kortleser og en donasjonsapp, slik at menigheten kan gi et offer ved å tappe med telefonen eller kredittkortet. Data fra Donorbox viser at kiosker bidrar til å øke donasjonene med gjennomsnittlig 35 %.
QR-koder eller givning via tekstmelding
QR-koder og verktøy for givning via tekstmelding sender menigheten raskt til donasjonssider via smarttelefonene deres. Kirker kan vise en stor QR-kode bak pastoren under kunngjøringer eller inkludere et nummer for givning via tekstmelding i det ukentlige nyhetsbrevet for å øke synligheten og lede trafikk.
Nærfeltskommunikasjon (NFC)-brikker for tapping
Denne nye innsamlingsmetoden bruker en rund brikke som menigheten kan tappe med smarttelefonene sine, slik at de sendes til en meny eller landingsside. Noen kirker har begynt å installere berøringsbrikker på baksiden av benker for å skape et lett tilgjengelig kontaktpunkt for menigheten.
Lag en strategi for synlighet på flere nivåer
Kirker bør ta i bruk så mange av disse verktøyene som mulig for å nå flest mulig. Det er imidlertid ikke nok å installere teknologien. Teknologien må også tas i bruk og markedsføres strategisk.
Begynn med en flerlags tilnærming til synlighet som plasserer donasjonspunkter rundt om i kirken. Plasser kiosker i foajeen eller andre områder med høy synlighet, berøringsbrikker på baksiden av benkene og QR-koder på kunngjøringsbilder og i det ukentlige menighetsbladet. Til slutt bør disse verktøyene nevnes under søndagens offerbudskap for å gjøre folk oppmerksomme på at de er tilgjengelige.
Målet er å gjøre givning sømløs og fri for hindringer for alle som føler seg kalt til å være generøse.
More Articles
Fordelen med regelmessige gaver
I tillegg til å forenkle givningsprosessen tilbyr moderne verktøy strategiske fordeler for kirkeledere. Kontaktløs teknologi, som berøringsbrikker eller givningskiosker, kan samle inn viktige opplysninger, inkludert navn, adresser og e-postadresser, og automatisk lagre dem i en plattform for kundeoppfølging (CRM) eller programvare for kirkeforvaltning (ChMS). Muligheten til å knytte gaver til enkeltpersoner og takke dem personlig bidrar til å styrke relasjonene og oppmuntre til varig støtte.
Digitale metoder muliggjør også sømløs håndtering av registre og automatiserer tidkrevende oppgaver, som å utstede skattefradragskvitteringer og følge med på inntekter. Flere innsamlingsplattformer lar brukere registrere offline-gaver samtidig som de følger med på hver eneste nettbaserte gave, noe som gir et helhetlig bilde på ett sted.
Det viktigste er at disse verktøyene kan gjøre regelmessig givning enklere, noe som fører til forutsigbare inntekter og langsiktig bærekraft. Månedlige givere kan registrere seg og administrere gavene sine på nett, like enkelt som de månedlige app-abonnementene alle er vant til i dag.
For nettbaserte donasjonsskjemaer kan dette innebære å tilby både engangsgaver og regelmessige intervaller, samtidig som man veileder enkeltpersoner mot regelmessig givning gjennom visuelle signaler og tydelig informasjon om fordelene. Data viser at 64 % av engangsgiverne sier seg enige i å gi regelmessige gaver når de blir spurt. Denne ekstra inntektsstrømmen, samlet over mange medlemmer av menigheten, kan utgjøre en betydelig forskjell i en kirkes driftsbudsjett.
Å skape en kultur for raus givervilje
Nøkkelen til å inspirere til givervilje i menigheten denne julen er en tilnærming uten press, nært knyttet til en åpen og ærlig holdning til finansieringen av menigheten. Når disse elementene kombineres med tilgjengelige givermetoder, skaper menighetsledere rom for den velsignelsen Salomo beskriver i Ordspråkene 11:25, der gavmilde mennesker får fremgang, og de som forfrisker andre, selv skal bli forfrisket.
Denne tiden kan bidra til å etablere gode vaner for givervilje året rundt.
Når det å gi blir enkelt og gledelig i stedet for presset, vil menighetens medlemmer svare på samme måte.
