Jeg er en menighetsplanter – ikke bare fordi jeg har plantet menigheter, men fordi jeg tror på menighetsplanting. Det er Guds plan for å la sin menighet vokse på jorden. Menighetsplanting fremmer Guds rike ved å bringe lyset inn i mørket. Det innebærer å gå til mennesker og steder som trenger å erfare Guds kjærlighet og kraft gjennom Jesus Kristus.
Det som kjennetegner menighetsplantere, er ikke først og fremst selve handlingen å plante menigheter eller en rekke menighetsplantinger, men den dypeste overbevisningen om at menighetsplanting er Guds tilsiktede måte å vinne de fortapte på, være pastor for og disippelgjøre dem som tror, trene og utruste Guds hær, og aktivere og sende Kristi kropp ut i verden for å plante flere menigheter.
Ting du bør vurdere når du planter en ny menighet
Hvis du planlegger å plante og være pastor for en ny menighet, er dette en kort liste over ting du bør vurdere før du setter i gang.
- Har du trent og utrustet deg selv? Det finnes for eksempel mange gode bøker om menighetsvekst.
- Hvem prøver du å nå? Hvor bor de? Hvordan planlegger du å nå dem?
- Trenger du å studere språk før du begynner? Vil yrkes- eller profesjonsutdanning komme først? Har du erfaring på tvers av kulturer?
- Finnes det allerede noen menigheter i området? Kjenner du historien deres? Planlegger du å bygge en relasjon til dem før du begynner?
- Hva er budsjettet for menighetsplantingen din?
- Når skal du begynne? Hvem trenger å vite det? Hvordan vil du kommunisere det?
- Hvilken type lokalt menighetsfellesskap og gudstjeneste skal dere ha?
- Har du teammedlemmer? Har du en plan for å utvikle medlemmer av oppstartsteamet? Vet medlemmene av oppstartsteamet hva som vil forventes av dem? Hvem skal lede teamet?
- Hva slags støtte kan du forvente fra andre menigheter og menighetsledere, for eksempel innenfor kirkesamfunnet ditt, bevegelsen din, menighetsnettverket ditt, lokalt menighetsfellesskap, husmenighet eller cellegruppe? Hva slags ansvarlighet forventer disse partnerne?
- Har du satt tydelige mål? Har du fastsatt en tidsramme for å nå dem?
- Er du og ektefellen din enige om å plante en menighet? Hvordan vil menighetsplantingen påvirke familien din?
Dette er tydeligvis ikke en uttømmende liste, men den omfatter noen temaer som menighetsplantere, hovedpastorer og medlemmer av oppstartsteamet må vurdere nøye. Selv om det finnes ulike syn på de konkrete detaljene ved hvordan man planter menigheter, er disse spørsmålene likevel verdifulle.
Relatert lesning: Å gjenkjenne problemer som oppstår ved menighetsplanting
Men før vi går videre i samtalen om menighetsplantinger, kan det være nyttig å ha en felles definisjon av hva jeg mener med menigheter.
Have an account? Log In
Hva mener vi når vi snakker om «menigheter»?
Jeg går alltid tilbake til Guds ord når det oppstår spørsmål om vår forståelse av slike ting. La oss se på hva Bibelen sier om menigheter og menighetsplanting.
Tanken om vintreet og grenene
I Johannes 15:5 sa Jesus til disiplene sine: «Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.» Jesus snakket om ting som skulle komme, og forklarte at han var kilden til alt hans Far i himmelen skulle gjøre på jorden. Hvis de fortsatte å følge Jesus i alt som gjaldt livet og arbeidet deres, ville de se resultatene av hans verk gjennom dem.
Men hva har begrepet vintreet og grenene med menigheter og menighetsplanting å gjøre?
For det første finnes det bare ett vintre – ikke mange trær, men bare ett. Jesus siktet ikke til kirkesamfunn, bevegelser eller det vi kaller menigheter (som det finnes mange av), men til seg selv:
Guds Sønn, sendt av Faderen, full av Den hellige ånd, for å dø for verdens synder, reises opp fra de døde og sendes Den hellige ånd etter sin himmelfart, slik at hans verk på jorden skulle fortsette gjennom hans kropp, menigheten! Det finnes «mange av», er grener. Ett vintre, mange grener. Enkelt, ikke sant? (Om det bare var så enkelt!)
La meg forklare videre: Siden det bare finnes ett vintre, finnes det bare én menighet. Hvis vi snakker om å plante nye menigheter, må vi derfor snakke om noe som ikke er adskilt fra eller kommer i tillegg til den ene sanne og levende menigheten, som er Kristi.
Å plante en ny menighet handler om mennesker
Å plante en ny menighet er faktisk å skape menighetsvekst. Vi starter ikke noe «nytt» som om det ikke allerede eksisterer. Og for å være tydelige: Siden Jesus er vintreet, er vi grenene. Mennesker, forløst ved Lammets blod. Mennesker, født på ny, fylt av Ånden. Mennesker, kalt ved navn, utskilt, helliget, utrustet av Ånden, ikledd Guds bestemmelse og hensikt for å fremme Hans rike over hele jorden! Mennesker.
Som pastorer og menighetsledere vil dere trenge bygninger der menigheten kan samles, og utstyr som kan legge til rette for tjenesten – det vil si å drive programmer, holde gudstjenester og ha møter – men ingen av disse tingene, hverken samlet eller hver for seg, er menigheten. Menigheten er menneskene.
Ikke glem dette, og hvis du virkelig tror på det, så fortsett å uttrykke det du tror på gjennom livet ditt når du planter menigheter – resten av livet!
En historie om å «gå» i kirken
I lang tid møttes en liten gruppe hjemme hos oss uke etter uke, år etter år, hver lørdag kveld. Det var noen rike stunder med tjeneste for min kone og meg.
Gjennom årene kom forskjellige mennesker, noen for å bli, andre bare på gjennomreise. En mann som var en «fast deltaker», var alltid blant de første som reiste seg på slutten av kvelden og sa,
«Vel, jeg må gå nå, for jeg må gå i kirken i morgen tidlig.»
Mens han gjorde seg klar til å gå, møtte jeg ham i døren og sa: «Bare husk at du ikke kan gå i kirken, du kan bare være menigheten!» Han og jeg lo, før vi velsignet hverandre og sa farvel.
Dette fortsatte en stund, helt til han en kveld reiste seg på sin vanlige måte og sa det han alltid sa, men før jeg rakk å svare, lo han og sa,
«Ja, ja, jeg vet: ‘Du kan ikke gå i kirken, du kan bare være menigheten’.
Så varmt jeg kunne, svarte jeg: «Nei, du vet det ikke, for når du vet noe som Gud har åpenbart for deg, forandrer det måten du snakker og handler på. Det kalles, min venn, ‘forvandling’.»
Du kan ikke gå i kirken, fordi kirken ikke er en fysisk adresse eller en bygning på hjørnet av en bygate. Den er ikke en gudstjeneste, et møte eller et program. Menigheten er Guds folk. Dette er sannheten.
Redaksjonell anbefaling: Ressurspakke for menighetsvekst
Ønsker du å utvikle menigheten din innenfra på en bærekraftig måte? Vi har samlet noen av de beste ressursene: bøker om menighetsvekst, nyhetsbrev for arbeid blant barn og kurs for ungdomsarbeid. De vil hjelpe deg og teamet ditt med å utvikle en tydelig og bærekraftig vekstbane.
Joshua Gordon
Redaktør, TheLeadPastor.com
More Articles
Min historie om å plante en ny menighet
For mange år siden, da jeg begynte som hovedpastor for å plante og lede min første menighet, sa distriktsinspektøren i kirkesamfunnet jeg tilhørte: «Vi sender deg til en annen by for å ‘organisere’ en ny menighet.» Det var hans måte å forklare menighetsplanting på.
Han hadde rett – det krevde mye organisering så vel som personlig innsats å plante den menigheten fra grunnen av!
Fra det tidspunktet vi «gikk offentlig ut», var det ingen vei tilbake: Ingen søndager fri, ingen unnskyldninger for ikke å levere ukentlige prekener og bibelstudier, møte med oppstartsteamet, veilede menighetsmedlemmer, gjennomføre bryllup og begravelser, forberede gudstjenester og så videre. Planlegge, sette opp timeplaner, organisere? Absolutt! Men all denne aktiviteten, og alt jeg presterte, skapte eller opprettholdt ikke Hans menighet. Organisere en menighet til eksistens? Det tror jeg ikke.
Det du ender opp med, er en kristenisert organisasjon med medlemmer og faste aktiviteter. Det som trengs – det enhver menighetsplanter og ethvert oppstartsteam trenger – er en åpenbaring av Kristi menighet ved Guds Ånd, helst før man setter ut for å plante en ny menighet.
Det vi sier, eller måten vi snakker på, uttrykker ofte det vi tenker. Når tankene våre forandrer seg, forandrer også måten vi snakker på seg. Hvis informasjon er ment å informere, er en åpenbaring fra Ånden ment å forvandle. Jesus forsøkte ikke å informere disiplene sine om Hans menighet; Han formidlet en åpenbaring til dem. Senere, på pinsedagen, da disiplene mottok Den hellige ånd, forsto deres forvandlede sinn ting de bare kunne kjenne ved Ånden.
Som en konsekvens snakket de annerledes—ikke lenger forvirret og redde på grunn av Jesu forvirrende avreise, men klarsynte og modige gjennom en tilførsel av Guds Ånd. Peters svar til den målløse folkemengden den dagen skulle markere begynnelsen på en forvandling som fortsatte i mange andre som omvendte seg, trodde og fulgte Jesus.
Relatert lesning: De 10 beste gratis programmene for menighetsadministrasjon for å drive den nyplantede menigheten din
Én kirke, én kirkeplanter
Så hva er poenget mitt? Poenget er at det faktisk er feil å tro at du kan plante noe som allerede eksisterer. Som Jesus forklarte: Akkurat som det bare finnes ett sant vintre, finnes det bare én sann kirke. Og det finnes bare én kirkeplanter! Han sa: «Min Far er vingårdsmannen», og Han har plantet sin kirke gjennom sin Sønn ved Den hellige ånd. Bibelen gjør det klart at Jesu kirke allerede eksisterer og vil bestå på jorden inntil Herren selv vender tilbake.
Dette bringer oss tilbake til definisjonen vår. Menighetsplanting («ny» er underforstått) handler egentlig om at kirken bærer frukt.
Det finnes ikke noe nytt vintre som skal plantes; det finnes bare grener som skal vokse. Veksten er Herrens verk i oss og gjennom oss. Han får oss til å bære frukt, i stedet for at vi gjør oss selv fruktbare (eller produktive) i hans navn.
Når Gud virker gjennom oss på vidunderlige og mirakuløse måter, får Han æren, og vitnesbyrdet tilhører Ham, ikke mennesket. Husk at Skriften sier at vi alle «som levende steiner blir bygget opp til et åndelig hus, til et hellig presteskap som skal bære fram åndelige offer, som er til behag for Gud ved Jesus Kristus» (1. Peter 2:5). Huset er Guds verk. «Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves» (Salme 127:1).
Og når det gjelder menighetsplanting:
- Plantingen tilhører Gud
- Byggingen tilhører Gud
- Selv evnen vår til å bære frukt er Hans!
Når vi forstår dette gjennom en åpenbaring fra Ånden, kommer vårt forvandlede hjerte og sinn i samsvar med Guds hjerte og sinn.
Uten denne typen samsvar vil ethvert nytt arbeid som en mann eller kvinne begynner, ende opp med å handle mer om deres gode intensjoner—og være falskt grunnlagt på ideen om at de starter en ny kirke. Gud ønsker virkelig at kirken sin skal vokse; men vi må bære en åpenbaring av hans kirke i våre hjerter og sinn for å forbli i Jesus når vi går ut for å gjøre hans arbeid. All kirkevekst avhenger av dette, for uten ham kan vi ikke gjøre noe (Johannes 15:5).
Så det vi egentlig mener når vi snakker om å plante nye kirker, er å føye grener til det sanne vintreet som forhåpentligvis vil bære mye frukt. Men å føye til en ny gren er ikke som å bygge et tilbygg på huset ditt.
Den eneste måten denne typen gren føyes til vintreet på, er når et menneske omvender seg, tror på Jesus og følger Ham. Det er individet, ikke en lokal kirke, som føyes til Jesus. Den nye troende blir dermed enda en gren på det levende vintreet, med stort potensial for å bære frukt.
Dette er avgjørende for at pastorer og kirkeledere skal forstå hva som er «nytt» ved menighetsplanting: Det handler ikke om nasjonen, byen eller tettstedet du drar til. Det handler heller ikke om bygningen, utstyret, programmene eller gudstjenestene du driver i de nye menighetene dine.
Til syvende og sist handler det om hvert enkelt menneske du når med evangeliet, som gir livet sitt til Jesus og blir født på ny ved Guds Ånd. En død stein som nå lever! Det er det som gjør ting nye.
Men?
Men hva med å samle de hellige på nytt, gi dem ny profil og presentere dem på nytt?
Hva med hovedpastorer som disippelgjør dem som allerede er «i Kristus»?
Hva med opplæring og utrustning, aktivering og utsendelse?
Alt dette er godt, nødvendig og viktig, men dette er ikke ny menighetsplanting, men snarere å lede troende til modenhet.
Det som skaper frustrasjon her, er at vi kan arbeide hardt og bruke enorme mengder ressurser på å ta vare på og være pastorer for dem som allerede tror på Kristus, uten noen gang å se dem bli fruktbærere som fremmer Guds rike! Faktisk kan vi våge å konkludere med at Kristi legemes fruktbarhet når det gjelder kirkevekst, er et mål på vår egen tjeneste. Og kirkens frontlinje vil alltid være å nå de fortapte med evangeliet om Guds kjærlighet og tilgivelse gjennom Jesus Kristus—med ett ord: evangelisering.
Utfordringen vår er å gjøre begge deler godt, det vil si å være pastor for kirken på en slik måte at de blir satt i virksomhet og sendt ut som «menneskefiskere». Enhver annen grunn til menighetsplanting tyder på at vi ikke har forstått kirkens apostoliske og profetiske grunnvoller (Efeserne 2:20).
Råd til kommende menighetsplantere? Med Ed Stetzers ord: «Ikke la kirken din være en blindvei på hovedveien for misjonsbefalingen.»
Relatert lesning: De 10 beste programmene for gudstjenestepresentasjoner for Mac
