Key Takeaways
Råd krever engasjement: Folk engasjerer seg dypere når de blir bedt om råd, fordi det krever at de forstår målene og begrensningene dine, i stedet for ganske enkelt å reagere på en bestemt hendelse.
Råd handler om morgendagen: Når du endrer spørsmålene dine slik at de er «rettet mot morgendagen», endres umiddelbart holdningen i samtalene dine.
Tilbakemeldinger ser bakover.: Tilbakemeldinger innebærer å vurdere det som allerede har skjedd, og handler ikke om fremtiden.
Forskere ved Wharton fant noe kontraintuitivt: Folk engasjerer seg faktisk dypere når de blir bedt om råd enn når de blir bedt om tilbakemelding.
Et sted på veien ble «be om tilbakemelding» standardrådet innen ledelse. Du finner det i bøker, i mentorsamtaler og i programmer for lederutvikling. Det er et greit råd – men det er ikke det BESTE rådet.
Tilbakemelding er per definisjon rettet mot fortiden. Det underforståtte spørsmålet bak «tilbakemelding» er: Hva skjedde nettopp? Og det spørsmålet (uansett hvor velment det er) hjelper deg ikke med å lede bedre i morgen.
Be om råd, ikke tilbakemelding.
Disse to ordene kan virke som synonymer, men det er de ikke. Tilbakemelding er tilbakeskuende – den vurderer det som allerede har skjedd. Råd er fremtidsrettet – det retter oppmerksomheten mot hva som bør skje videre.
Idet du endrer ordet, endrer du hele samtalen. Be en eldre person om tilbakemelding på prekenen din, og vedkommende vil fortelle deg om det du nettopp gjorde. Be vedkommende om råd om hvordan du bør gå frem med den neste taleserien, og da må vedkommende forestille seg fremtiden sammen med deg.
Den ene av disse samtalene gjør deg bedre informert om prekenen du nettopp holdt.
Den andre gjør deg bedre rustet for den som kommer.
Hvorfor folk gir bedre råd enn tilbakemelding
Forskere ved Wharton fant noe kontraintuitivt: Folk engasjerer seg faktisk dypere når de blir bedt om råd enn når de blir bedt om tilbakemelding.
Det virker som om tilbakemelding burde være enklere. Tilbakemelding er en reaksjon på noe som har skjedd. Råd krever ekte kognitivt arbeid. For å gi råd må jeg forstå situasjonen, begrensningene og målene dine. Jeg må se fremover og spørre meg selv hva jeg ville gjort hvis jeg var deg.
Når jeg gir deg råd, blir jeg – i hvert fall litt – en interessent i resultatet ditt. Jeg vil se neste versjon. Jeg er nysgjerrig på om det jeg foreslo, fungerte. Tilbakemelding er en transaksjon. Råd er begynnelsen på et partnerskap.
Det praktiske skiftet
Du trenger ikke en ny struktur eller en formell prosess. Du trenger å bytte ut noen spørsmål:
- I stedet for: «Hva syntes du om prekenen i morges?»
- Prøv: «Hva bør jeg gjøre annerledes neste gang?»
- I stedet for: «Hvordan synes du styremøtet gikk?»
- Prøv: «Hva synes du jeg bør fokusere på frem mot neste møte?»
- I stedet for: «Håndterte jeg det på en god måte?»
- Prøv: «Hvis du var i min situasjon akkurat nå, hvordan ville du ha håndtert det annerledes?»
Spørsmål formulert som råd forteller den andre personen at du ikke er ute etter en dom; du er ute etter neste steg. Denne holdningen endrer samtalen helt fra starten.
Spørsmålet du bør stille:
Finn noen du stoler på – en mentor, en medarbeider, en lekmannsleder eller ektefellen din – og spør vedkommende om dette før søndag:
«Basert på det du har sett i det siste, hva synes du jeg bør vie mer oppmerksomhet til i tjenesten min?»
Legg merke til hvordan det føles annerledes å stille dette spørsmålet. Det er fremtidsrettet. Det ser på deg som en person i bevegelse. Det forutsetter at du kan endre kurs, vokse og prøve noe annet.
Innspillene du får, former lederen du blir.
Pastor, begynn å stille «morgendagens spørsmål». Svarene er bedre – og det samme er samtalen.
