Jeg følte meg forferdelig. Det var julaften en gang på midten av 2010-tallet, og det var bare noen øyeblikk til jeg skulle gå opp på plattformen for å lede en julegudstjeneste.
- Jeg kjempet mot en forkjølelse.
- Jeg hadde hatt en rekke sene kvelder med syke barn.
- Min kone og jeg hadde økonomiske problemer.
Det var ikke mange gaver under treet. Barna våre visste at det kom til å bli et magrere år. Skammen over det hele lå tungt på brystet mitt. På en eller annen måte skulle jeg forkynne håp for menigheten som var samlet.
Jeg gleder meg til at julen er over.
Jeg mumlet tanken høyt, til meg selv. Jeg følte meg blottet for håp og fullstendig frakoblet fra de hellige øyeblikkene jeg snart skulle snakke om. I stedet var jeg fanget i en skamspiral:
Josh, du er forferdelig med penger. Du leder ikke godt. Du er ikke sunn. Hva slags pastor klarer ikke engang å glede seg over julen? Hvorfor får du ikke orden på livet?
Dette er det jeg ser nå:
Når jeg ser tilbake på denne julaften, innser jeg at fienden jobbet overtid for å få meg til å fokusere på alt annet enn Jesus. I rotet og presset vokste selvfordømmelsen i en spiral, og den hektet meg. Jeg ble distrahert fra den Jesus ønsket å være for meg (min fredsfyrste).
Føler jeg fortsatt den samme typen press i juletiden? Absolutt.
Prøver fienden seg med de samme gamle triksene? Hver gang. Men …
Jeg har lært å be meg gjennom det på en annen måte.
Og Jesus er alltid trofast. Når jeg kjenner dette velkjente presset, ber jeg omtrent slik:
Jesus, jeg kjenner alle slags former for press akkurat nå. Press for å prestere. Press for å bevise meg selv. Press for å innfri andres forventninger.
Så, vær så snill:
- Minn meg på at jeg ikke er alene her ute og arbeider på markene (Matteus 28:20).
- Minn meg på at Du ikke dømmer eller vurderer det jeg gjør med et kritisk blikk (Salme 32:8).
- Minn meg på at Du er med meg, skulder ved skulder …
- Minn meg aller mest på at Din glede er relasjonen som Du og jeg deler.
Jeg overgir resultatene av denne gudstjenesten, denne årstiden og denne kampen. Jeg velger å tro at min oppgave nå ganske enkelt er å møte opp, hånd i hånd med deg (2. Korinter 12:9).
Jeg velger å gi DEG ansvaret for resultatene. Jeg overgir kontrollen min og velger Din fred i stedet (Jesaja 40:31).
Amen.
Historien om Betlehem begynte i kaos.
En upraktisk folketelling, en lang reise, ingen rom, en fødsel i en stall. Og akkurat der, midt i alt dette, viste Jesus seg. Ikke etter at kaoset var løst, men midt i det.
Fredsfyrsten er for DEG, pastor, hvis du vil la Ham være det for deg.
I Kristus, som er vårt liv,
Josh
