Etter at faren min døde etter et langt og vanskelig år med lindrende behandling, henvendte en pastor seg til datteren min en søndag. Hun satt alene og samlet tankene sine i stillhet mens hun reflekterte over at bestefaren hennes var gått bort.
Denne pastoren, som tilsynelatende ikke la merke til at hun hadde valgt en plass langt unna alle andre, gikk bort til henne. Fast bestemt på å gjøre sin plikt og tilby trøst, sa han: "Jeg vet at du er veldig trist."
Da hun ikke svarte, fortsatte han med å dele sine inntrykk av faren min (til tross for at han aldri hadde hatt en samtale med mannen som varte i mer enn seksti sekunder). Han kom med noen klisjeer og empatiske fraser før han la hånden på skulderen hennes.
Hun krympet seg instinktivt og forble taus. Etter noen øyeblikk gikk han sin vei med en bemerkning om at han skulle ha henne i bønnene sine.
Uten å være klar over det gjorde denne pastorens (velmente) ufølsomhet en vanskelig situasjon verre. Hvorfor?
Denne pastoren prøvde å være en forkynner i stedet for en lytter.
Denne pastoren mente det godt, men han var fullstendig uvitende om de komplekse og vanskelige sidene ved farens liv. Han var ikke klar over farens kompliserte forhold til familien min og datteren min.
Han håndterte øyeblikket dårlig på flere avgjørende måter:
- Han henvendte seg til datteren min ved å fortelle henne hva hun følte i stedet for å invitere henne til å dele.
- Han kom med overfladiske kommentarer i stedet for å anerkjenne smertens kompleksitet.
- Han tok til og med på henne uten å be om tillatelse.
Sorg og traumer påvirker mennesker på ulike måter, og en pastor som bruker en «én løsning som passer alle»-tilnærming til medfølelse, vil før eller siden gjøre situasjonen mer komplisert.
Scott Heine
Mennesker kan føle tristhet, sinne, anger, skam, bitterhet, frykt eller til og med lettelse. Andre kan undertrykke følelsene sine gjennom fornektelse eller distraksjon fordi psyken deres instinktivt vet at de ennå ikke er klare eller i stand til å bearbeide det de har vært gjennom. Og så finnes det dem som i stillhet og på egen hånd søker trøst hos Kristus eller prøver å flytte fokuset fra sorg til lovprisning.
I en krise har ordene våre enorm betydning.
Når ordene våre kommer fra en pastor, blir de ofte – enten det er tilsiktet eller ikke – oppfattet som et uttrykk for Guds hjerte overfor menneskers lidelse.
Her er fem betydningsfulle utsagn som bør unngås.
Velkommen til Scott Heine
Scott har vært en personlig venn i flere år nå, og mange ganger i løpet av vennskapet vårt har jeg fått nyte godt av hans visdom og innsikt. Jeg anbefaler ham til deg!
Joshua Gordon
redaktør for TheLeadPastor.com
1. «Jeg vet hvordan du har det.»
Nei, det gjør du ikke.
Selv om du har vært gjennom lignende omstendigheter, er traumatiske opplevelser og tap alltid komplekse. Det finnes nyanser i relasjoner og oppfatninger som kommer til overflaten på uventede måter, og følelsene endrer seg ofte raskt gjennom en kaskade av følelser som noen ganger overlapper og motsier hverandre.
- Den kona kan være redd for å miste mannen sin til kreft, men hun kan også tenke tilbake på morens kamp for mange år siden.
- Hun kan i stillhet glede seg over de mange gode årene hun og mannen allerede har hatt … eller angre på at hun ikke sa «jeg elsker deg» oftere.
- Kanskje hun desperat griper etter vissheten om at Gud vil fortsette å ta vare på henne når mannen hennes går bort.
- Kanskje hun er sint på Gud fordi han ikke svarte på hennes desperate bønner om helbredelse.
Have an account? Log In
Respekter selvbestemmelsen deres i stedet for å anta at du vet hvordan noen har det.
Inviter dem til å dele tankene sine: «Har du lyst til å snakke om det?» eller «Jeg er her for å lytte til det du føler og tenker om dette.»
Legg til side trangen til å komme med visdomsord, og bare lytt. Skap et trygt rom der andre kan våge å være sårbare. Og hvis de ikke vet hva de skal si, er det helt greit. Svar ganske enkelt: «Det høres veldig forvirrende ut akkurat nå. Men jeg er her for å lytte mens du sorterer gjennom følelsene dine nå og i dagene som kommer.»
2. «Gud har en plan for deg.»
Jo, selvfølgelig har Gud en plan. Han er allmektig og allvitende. Han bryr seg om selv den minste spurv som faller til jorden (Matteus 10:30).
Det kan finnes kriseøyeblikk der det er riktig å minne noen på disse dyrebare sannhetene. Men traumer og tap fremkaller ofte vanskelige spørsmål som fortjener tid til ettertanke, uten at man tyr til floskler. Husk Jobs fortvilelse, og minn deg selv på de trettifem kapitlene med diskusjon om Guds hensikt midt i sorgen, før Gud erklærte at han ikke er forpliktet til å forklare planen sin for noen!
Ha forståelse for de vanskelige spørsmålene.
Selv om du kanskje blir fristet til å sitere Romerne 8:28 til noen i håp om å gi trøst, er det ofte langt bedre å vise forståelse for de vanskelige spørsmålene der og da. Du kan si: "Det du går gjennom nå, er intenst. Og du er ikke den første som spør Gud «hvorfor». Kanskje du og jeg kan stille Gud disse spørsmålene sammen, og så kan vi se hva han gjør videre."
En dag, når smerten har avtatt og perspektivet er klarere, vil påminnelsen din om Guds godhet og Guds plan bli bedre mottatt.
3. «Hvis det er noe du trenger, må du bare si fra.»
Når noen er i krise, opplever de mange sosiale, psykologiske og fysiske behov. De kan være klar over noen av dem, men ofte er de for distrahert av situasjonen til å forstå hva som ville vært til hjelp.
Mange av oss ønsker å tilby hjelp, men er usikre på hva som er passende eller ønsket. Vi vil gjøre oss tilgjengelige, men dermed legger vi byrden på den lidende personen med å identifisere behovene sine, kontakte oss og be om hjelp.
Bare hjelp til.
Det er bedre å ganske enkelt si: "Jeg kommer med middag torsdag kveld. Foretrekker du lasagne eller oksestek?" (Og sørg for at beholderne kan bli stående eller kastes; ikke skap en oppgave med å vaske opp eller levere dem tilbake!)
Eller kanskje: "Jeg kan hjelpe til med barnepass mens du håndterer situasjonen. Jeg kan komme innom når som helst etter klokken fem. Jeg tar med aktiviteter for barna, eller jeg kan ta dem med ut på middag for å gi deg en pause. Hva enn som kan være til hjelp."
Eller bare møt opp lørdag morgen og klipp plenen deres for dem.
De praktiske handlingene (som blir utført uten at noen har bedt om det) vil vise omsorg utover bare ord.
Redaktørens anbefaling: Ressurspakke for lederutvikling
Ser du og teamet ditt etter steder der dere kan styrke lederutviklingen? Jeg har satt sammen en kuratert liste over noen praktiske ressurser som er utviklet for å utruste dere på bestemte områder. Ta en titt på disse nyhetsbrevene om familiearbeid, bøker om revitalisering av kirken og kurs i frivilligledelse. Du vil oppleve at de er praktiske, anvendelige og virkningsfulle.
Joshua Gordon
Redaktør, TheLeadPastor.com
4. «Det samme skjedde med meg.»
Når du slår tommelen med en hammer, blir hele verden din på størrelse med tommelen. All oppmerksomheten din trekkes mot smerten du opplever. Plutselig har du én eneste oppgave: å få smerten til å stoppe. Du er ikke i stand til å ta vare på andres smerte.
På samme måte blir verden mindre når mennesker møter kriser.
Hjertesorgen eller frykten de føler, begrenser perspektivet deres. De er ikke forberedt på å lytte til historien din eller bry seg om opplevelsen din. Forsøkene dine på å normalisere krisen deres og skape empati kan oppleves som nedlatende overfor smerten som er unik for dem.
Det er bedre å si: «Jeg er her for deg. Du er ikke alene.»
Hvis du har innsikt fra din egen erfaring som kan være nyttig, bør du be om tillatelse før du deler den: "Ville det vært til hjelp å høre noe jeg lærte i en lignende situasjon?" Hold deretter kommentarene dine korte og fokuser på den andre personen i stedet for å fortelle din egen historie.
5. «Kom deg over det.»
Noen pastorer synes det er ubehagelig å dele andres smerte, og kommuniserer utilsiktet at det å håndtere kriser er en ulempe. De gir den lidende personen en forsiktig klem, klapper dem på ryggen og sier «Så, så» som om de vil sette en stopper for tårene. «Ikke gråt. Ta deg sammen. Løft haken. Ha tro. Gled deg under alle omstendigheter … også i denne.»
More Articles
Men å forsøke å kortslutte en følelsesmessig reaksjon på traumer kan være svært skadelig.
Hvis du skal være en omsorgsperson, bør du tilby ekte, tålmodig medfølelse i stedet for å oppmuntre personen til å skynde seg tilbake til normalen. Husk at Gud skaper den mest dramatiske forvandlingen i livene våre i tider med utfordringer og brustenhet.
På samme måte må du aldri forlate personen i krise etter at du har kommet i kontakt med dem. De kan i utgangspunktet være omgitt av omsorgsfulle familiemedlemmer og venner, men smerten deres vil fortsette etter at alle andre har vendt tilbake til rutinene sine. Å ta kontakt under viktige milepæler, høytider, jubileer og andre utløsende hendelser kan ha en stor, trøstende virkning.
Å si «Jeg tenker på deg i dag» vil minne dem på at de ikke er alene.
En siste tanke og flere ressurser
Husk at det å tilby medfølende omsorg i en krise ikke handler om å ha alle svarene. Det handler om å være til stede, lytte nøye og vise ekte omsorg uten å skynde seg mot en løsning. Og vær også snill mot deg selv underveis. Det å vise medfølelse kan være følelsesmessig utmattende.
Du representerer Gud, men du er ikke Gud. Denne grunnleggende sannheten bør veilede enhver pastors tilnærming til tjenesten (slik enhver bok om kirkeledelse ville fortalt deg.)
Du kan kanskje lindre lidelsen med din kjærlige omsorg, men du kan ikke ta noen snarvei gjennom den erfaringen Gud har lagt opp til gjennom krisen. Fremfor alt må du aldri undervurdere kraften i ydmyk empati og et lyttende øre.
Føler du deg overveldet? Husk: Selv om det å kommunisere med en person i krise kan virke skremmende, bør du forsøke å lytte mer enn du snakker. Og ikke nøl med å søke hjelp (det finnes noen gode nettressurser som dekker det man bør og det man ikke bør gjøre når man støtter noen i en psykisk helsekrise).
Bli med på e-postlisten til hovedpastoren!
For flere erfarne perspektiver fra erfarne og reflekterte pastorer kan du abonnere på e-postlisten vår!
Vi vil gjerne ha deg med.
